Enestående muligheter
1 Har du merket at det at verdensforholdene blir verre, gjør det lettere å snakke med folk om sannheten? Det er sant at det er mange som ikke vil lytte til vårt budskap, men det viser bare at atskillelsesarbeidet blir utført. (Matt. 25: 31—46) Vi gleder oss over det. Men hva skjer når vi møter mennesker som har en rett innstilling? Er det ikke tydelig at de er ivrige etter å snakke med oss, og at de ønsker å få svar på sine spørsmål? Dette er i sannhet en tid da vi har enestående muligheter til å forkynne om Jehovas rike. Hvor lykkelige kan vi ikke være for at vi lever nettopp nå!
2 Den mest effektive måten å finne mennesker med en rett innstilling på er å ta del i tjenesten fra hus til hus. På side 83 i boken «Ditt ord er en lykte for min fot» sies det: «Dette er et arbeid som hver enkelt av oss er i stand til å utføre, for det innebærer at vi bare må tale til en eller to personer om gangen, og ved at vi utfører dette arbeidet, kan vi være forvisset om at ikke noen av dem som hungrer og tørster etter rettferdighet, skal bli oversett.» — Matt. 5: 6.
3 Enkelte område- og seksjonstjenere rundt om i landet kan imidlertid fortelle at oppslutningen om hus-til-hus-arbeidet stadig blir dårligere, særlig i week-enden. Hva er grunnen til dette, brødre? Er noen av oss i ferd med å miste vår verdsettelse av denne grein av tjenesten? Har vi glemt Paulus’ ord i Apostlenes gjerninger 20: 20 (NW) om å undervise fra hus til hus? Overser vi det faktum at den beste måten å få kontakt med folk på er å besøke dem i deres hjem? — Matt. 10: 11—13.
4 Det er sant at forkynnelsesarbeidet foregår under englers ledelse. Hvor travelt må ikke englene ha det med å lede arbeidet i vår tid! (Matt. 24: 31; Åpb. 14: 6, 7) Men spørsmålet er: Tar vi som enkeltpersoner fullt ut del i dette arbeidet? Tenk bare på de velsignelser vi går glipp av hvis vi ikke har full andel i hus-til-hus-arbeidet, særlig i betraktning av at Jehova og hans hellige engler støtter dette arbeidet. (1 Kor. 3: 9) Det at vi vet dette, burde gi oss et slikt mot og en slik nidkjærhet at ingen vanskeligheter, hvor store de enn måtte være, vil få oss til å bli slappe i tjenesten eller hindre oss i å utføre vårt viktige arbeid.
5 De fleste av oss ønsker å ta del i arbeidet fra hus til hus. Vi har det rette motiv overfor Jehova og får-lignende mennesker. Men noen holder seg kanskje tilbake fra denne grein av tjenesten fordi de ikke riktig vet hva de skal si. Hvis det er tilfelle med deg, hvorfor ikke da snakke med din bokstudietjener eller en av de andre tjenerne, slik at du kan få hjelp til å få del i dette privilegiet? Hvis tjenerne setter et godt eksempel og tar ledelsen i arbeidet fra hus til hus, vil hele menigheten oppnå store velsignelser. (Matt. 11: 1) Hvis de på forhånd treffer avtaler med forkynnerne, kanskje om å gå sammen med dem på feltet i week-enden, kan de gi fremadskridende undervisning i tjenesten fra hus til hus. Hvis du ikke kan bruke så mye tid i denne grein av tjenesten om gangen, så bruk den tid du kan. Jehova har behag i at du gjør det. — Luk. 21: 2—4.
6 Noen menigheter har møter søndag formiddag, og der har brødrene funnet ut at søndag ettermiddag er en fin tid til å ta del i tjenesten fra hus til hus. Folk er da avslappet og i godt humør, og det er lett å snakke med dem. Mange av brødrene har oppdaget at kveldene er en ypperlig tid til å ta del i hus-til-hus-arbeidet, og at de da har mange muligheter til å starte bibelstudier.
7 Enkelte forkynnere har sagt til område- og seksjonstjenerne at de er så trette i slutten av uken at de ikke orker å ta del i tjenesten fra hus til hus. Det er sant at vi lever i en verden som er full av stress. Vi blir alle trette fra tid til annen, ikke sant? Men vi vet hvor mye vi kan gjøre, og vi gjør det vi kan. Poenget er at hvis vi verdsetter hus-til-hus-arbeidet, hvis vi forstår at det er et arbeid som aldri vil bli gjentatt, så vil vi også ha den rette innstilling til denne grein av tjenesten. Felttjenesten kan ofte være et middel mot tretthet. Den har terapeutisk verdi. Den gir oss en god sinnsstemning, slik at vi i virkeligheten føler oss mentalt og ofte også fysisk oppbygd når vi har tatt del i tjenesten.
8 I bibelsk tid overbrakte våre brødre Jeremias, Esekiel og Esaias budskaper til Israels nasjon. De var Jehovas profeter på sin tid. Noen av disse profetene, for eksempel Jeremias, fikk på forhånd vite at ingen ville lytte til deres budskap. Jehova sa til Jeremias: «Du skal tale til dem alle disse ord, men de skal ikke høre på deg, og du skal rope til dem, men de skal ikke svare deg.» (Jer. 7: 27) Kan vi møte noen mennesker som er mindre mottagelige for budskapet, i vårt arbeid fra hus til hus? Men trass i israelittenes holdning holdt Jeremias ut. For et godt eksempel han satte for oss! Vi bør også holde ut i dette givende arbeidet, som gir oss enestående muligheter til å avlegge et vitnesbyrd om Riket nå i denne tiden.
9 Vi lever i «endens tid». Vi må finne dem som gjør seg fortjent til det, slik at de ikke omkommer i den ’store trengsel’. (Matt. 10: 11) Vi lever i de «siste dager» for denne ordning og for et arbeid fra hus til hus som aldri vil bli gjentatt.
10 Vi må også tenke på hvilket inntrykk vårt arbeid fra hus til hus gjør på folk. En eldre mann sa til en bror som gikk fra hus til hus: «Jeg beundrer dere virkelig, både unge og gamle. Dere er de eneste som har mot til å gå fra hus til hus med deres budskap.» Ja, tjenesten fra hus til hus identifiserer oss som Jehovas sanne tjenere og gir oppriktige mennesker anledning til å se kristendom i praksis. Har du virkelig full andel i dette tjenesteprivilegiet?