Spørrespalten

● Hvordan kan vi begrense den tiden vi tilbringer med å vente på andre når vi tar del i felttjenesten?

Hvis forkynnerne er organisert i små grupper når de forkynner fra hus til hus, vil det være lettere for den som har ansvaret for gruppen, å holde alle travelt opptatt. («Ditt ord er en lykte for min fot», side 80: Rikets tjeneste for juli 1969, side 4) Det vil være til stor hjelp å la forkynnerne få vite hvor de skal arbeide, før gruppen drar til distriktet, i stedet for å ordne det slik at alle skal møtes igjen et bestemt sted i distriktet for å få ytterligere opplysninger. Det vil også være bra å drøfte på forhånd hva de skal gjøre hvis de får for lite distrikt. Da vil det ikke bli nødvendig å vente i en bil eller på et gatehjørne for å få nytt distrikt.

Noen har funnet ut at det er effektivt at to forkynnere begynner fra hver sin kant og arbeider mot hverandre, enten de nå arbeider i villastrøk, i leiegårder eller i typiske landdistrikter. På denne måten trenger de ikke å tenke på om enkelte hjem er blitt besøkt eller ikke. De kan bare fortsette helt til de møtes. Men i tilfelle da en trenger å ha noen i nærheten, kan det være en fordel å ta annethvert hus, annenhver oppgang eller lignende.

Det er mange faktorer som må tas i betraktning. Det er hverken nødvendig eller tilrådelig å fastsette bestemte regler. Det som kan være en fordel i noen distrikter, lar seg kanskje ikke gjennomføre andre steder. Værforholdene og forkynnernes fysikk må også tas i betraktning. Men det vil være bra å prøve å redusere ventetiden til et minimum, slik at så mye tid som mulig kan brukes i selve forkynnelsen.