Et brev fra pionerene
Kjære brødre og søstre!
I betraktning av den stadige økningen som finner sted i vår teokratiske familie, er det ikke mulig for hver enkelt av oss pionerer å treffe alle dere forkynnere rundt om i landet. Ved hjelp av dette brevet håper vi imidlertid at dere i det minste vil lære oss litt bedre å kjenne.
Vi vil først nevne at vi setter meget stor pris på det arbeid som dere menighetsforkynnere som gruppe betraktet har utført i årenes løp, både når det gjelder arbeidet fra hus til hus og gjenbesøks- og bibelstudievirksomheten, og når det gjelder å føre alle de nye fram til modenhet. Ja, dere menighetsforkynnere bruker til sammen langt flere timer i tjenesten enn vi pionerer gjør.
Vi vil også rose dere for de anstrengelser hver enkelt av dere gjør dere. Mange av dere har familie å ta hånd om, og vi vet at når dere har barn, må dere slite hardt for å forsørge dem. Vi er klar over at dere i mange tilfelle må gjøre mye større anstrengelser for å gå noen få timer på feltet i løpet av en måned enn vi som er sterke og ikke har familieforpliktelser, må gjøre oss for å nå våre mål i pionertjenesten. Dere bør imidlertid huske at hvis dere utfører deres tjeneste på en helhjertet måte, vil Jehova, som hadde behag i enkens skjerv, også ha behag i deres lovprisningsoffer, selv om det fra tid til annen kan virke lite i menneskers øyne. — Mark. 12: 41—44.
Vi har også en gang vært menighetsforkynnere, men vi var i stand til å ordne våre anliggender slik at vi kunne bruke mer tid i arbeidet med å lovprise Jehovas navn, kunngjøre hans konge og rike og gjøre mennesker lykkelige ved å hjelpe dem til å tilegne seg kunnskap om sannheten. Det at vi bruker vårt liv i tjenesten for Jehova, har til gjengjeld brakt oss stor glede og tilfredshet. Noen av dere kan kanskje også ordne deres anliggender slik at dere kan bli heltidsforkynnere.
Noen av oss har vært pionerer i ganske lang tid nå. I 1960 var for eksempel det gjennomsnittlige antall pionerer her i landet 123. I 1970 hadde tallet steget til 252. Det betyr imidlertid at over halvparten av oss har vært pionerer i mindre enn ti år. Når vi oppfordrer dere til å slutte dere til oss, er ikke hensikten den at dere skal erstatte noen av oss som har vært lengst i heltidstjenesten. Nei, grunnen er først og fremst den at tiden er kort, og at det fortsatt er et kolossalt arbeid som skal utføres nå i den siste delen av «endens tid».
Det er ikke slik å forstå at vi nettopp har begynt arbeidet med å samle inn den «store skare av alle ætter og stammer og folk og tunger». Nei, det er i stedet slik at vi nærmer oss avslutningen på dette storslåtte arbeidet. — Åpb. 7: 9, 10.
Når en bestemmer seg for å begynne som pioner, treffer en en viktig avgjørelse. Vi er klar over det, ettersom vi en gang selv har truffet denne avgjørelsen. Før du treffer en slik avgjørelse, bør du derfor ha klart for deg hva det innebærer å være pioner.
I boken «Ditt ord er en lykte for min fot» (sidene 193—199) blir det naturligvis gjort rede for de grunnleggende krav som må oppfylles av dem som ønsker å være alminnelige pionerer og feriepionerer. Til beste for noen av dere som i den senere tid har begynt å komme sammen med oss, vil vi imidlertid kort repetere noen av disse punktene. Før du kan begynne som alminnelig pioner, må du ha vært døpt i minst seks måneder, og i løpet av disse seks månedene må du ha vært en regelmessig forkynner og gjennomsnittlig ha brukt minst ti timer i tjenesten og foretatt seks gjenbesøk i måneden. Du må i øyeblikket lede minst ett hjemmebibelstudium. Det sier seg dessuten selv at du må ha ord på deg for å ha en god, kristen oppførsel.
Når du begynner som alminnelig pioner, ventes det at du skal bruke gjennomsnittlig 100 timer i tjenesten i måneden (til sammen 1200 timer i året). Det høres kanskje mye ut for deg, men hvis du deler det på antall dager, blir det gjennomsnittlig noe slikt som tre timer og 20 minutter om dagen. Det gjør det mulig for deg å utføre et eller annet deltidsarbeid ved siden av, hvis du finner det nødvendig, for å skaffe deg det du trenger, slik apostelen Paulus og andre i det første århundre gjorde. — Ap. gj. 18: 2—4; 20: 33, 34.
Hvis du på grunn av forskjellige omstendigheter ikke kan være alminnelig pioner, er det kanskje mulig for deg å være feriepioner i en, to eller flere måneder. Hvis du bare kan være feriepioner i to sammenhengende uker, kreves det at du skal bruke 75 timer i tjenesten den måneden. Å være feriepioner er et spesielt privilegium som også de som nettopp er blitt døpt, kan få del i, for det forlanges ikke at de som begynner i feriepionertjenesten, skal ha vært døpt i seks måneder. En kan begynne som feriepioner dagen etter at en er blitt døpt, hvis en har vært en regelmessig forkynner i seks måneder.
Kan du være feriepioner?
Denne spesielle ordningen som Selskapet har truffet, og som gjør det mulig for dere menighetsforkynnere å være pionerer for en kortere tid, er i sannhet en kjærlig foranstaltning. Den gjør det mulig for tenåringer som ikke er ferdig med sin skolegang, og for fedre og mødre som ikke er i stand til å bruke all sin tid i pionertjenesten, å få del i noen av de gleder som pionerene til stadighet får del i. Den er også en enestående foranstaltning for dem av dere som av helsemessige, økonomiske eller andre grunner ikke kan være pionerer hele året. Dere forkynnere som nettopp er blitt døpt, og som ikke er kvalifisert til å være alminnelige pionerer, nå har dere anledning til å begynne å gjøre det dere mest av alt ønsker!
Vi kan sammenligne feriepionertjenesten med den øvelse en fugleunge som skal lære å fly, må få for å få tillit til vingene sine og seg selv. Den følelse av tilfredshet som følger med det å ha utført et godt arbeid, får stadig flere til gang på gang å være feriepionerer for en kortere tid, helt til de er i stand til å ordne sine anliggender slik at de kan bruke all sin tid i pionertjenesten.
Og vet du at mange av oss som nå er alminnelige pionerer eller spesialpionerer, områdetjenere eller seksjonstjenere eller medlemmer av Betel-familien, først begynte som feriepionerer?
Du husker at det sies i Predikeren 3: 1: «Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.» Dette er riktig enten vi et menighetsforkynnere. eller pionerer, ikke sant? I løpet av det året som har gått, satte vi alle av bestemte tider til viktige ting i livet — til å spise, til å sove og lignende. Vi satte også av tid til atspredelse og ferie. Men er det ikke slik at vi oppnår størst glede når vi bruker tid til å tilbe og tjene Jehova Gud?
I tillegg til å tilbe Jehova slik det ble forlangt i loven, kunne israelittene frivillig gjøre «et hellig løfte om å ville være nasiréer og vie seg til [Jehova]». I løpet av den tid deres innvielse varte, måtte de avholde seg fra enkelte av de gjøremål som folk vanligvis var opptatt med, for at de skulle være spesielt «avsondret for Jehova» (NW). (4 Mos. 6: 2—8) I dag er det ikke mulig for deg å avlegge et løfte om å være nasiréer, men som menighetsforkynner gjør du i en viss utstrekning det samme i den tiden du er feriepioner. Det er grunnen til at feriepionertjenesten blir regnet med blant de «spesielle tjenesteprivilegier» i boken «Ditt ord er en lykte for min fot», sidene 186, 198, 199.
Dette spesielle tjenesteprivilegiet står åpent året rundt for alle som oppfyller kravene. Mange som ønsker å bruke mer tid i tjenesten for Jehova, er feriepionerer under områdetjenerens besøk.
Andre velger å være feriepionerer i mars eller april. Atter andre er feriepionerer når de har sommerferie eller vinterferie, i den tiden da de har fri fra skolen eller sitt verdslige arbeid.
I de siste årene har det vært en stor økning i antallet av dem som minst en gang i året har vært «avsondret for Jehova» ved å være feriepionerer. I 1970 ble det for eksempel foretatt 690 feriepionerutnevnelser her i landet. Noen forkynnere har tjent som feriepionerer i flere måneder på rad eller mer enn én gang i løpet av året.
I Predikeren 3: 22 sies det: «Intet er bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid.» Som pionerer vet vi ikke om noen bedre måte å oppnå glede på enn ved å bruke all vår tid i tjenesten for Jehova. Som menighetsforkynner kan du få erfare det samme ved å være feriepioner, for eksempel i mars og/eller april.
Hvorfor ikke snakke med de andre medlemmene av din familie og dine brødre i menigheten om det og oppmuntre andre til også å være feriepionerer eller til å samarbeide med deg for å gjøre det mulig for deg å være feriepioner? Og noe som er enda viktigere, er at du nevner det i dine bønner til din allmektige, himmelske Far.
Du vil oppnå større tilfredshet i ditt «arbeid» ved å tjene Jehova som feriepioner. Og hvem vet om ikke nettopp det at du er feriepioner nå i mars eller april, vil være den spore du trenger for å slutte deg til de alminnelige pionerers rekker og derved gi uttrykk for din hengivenhet overfor Jehova. Det ville i så fall være en ytterligere grunn til glede. Tenk på hvor mange tusen flere timer som ville bli brukt til å prise Jehova hvis antallet av dem som er pionerer, ble fordoblet!
Hva pionerer selv sier
Har du lyst til å høre noen opplevelser som viser hva som tilskyndte noen av oss til å begynne som alminnelige pionerer?
Det var uten tvil kjærlighet til Jehova som fikk denne søsteren til å bli pioner: «Jeg elsker Jehova og ønsker å tjene ham etter beste evne. Og hvilken bedre måte kan jeg gjøre det på enn å gå fra dør til dør og gjøre folk kjent med det vidunderlige håp som Jehova holder fram for menneskene i denne syke verden? Jeg er ung og ugift, har god helse og har innvigd meg. Jeg har i virkeligheten ikke noen unnskyldning for ikke å være pioner.» En annen pioner sier: «Heltidstjenesten hjelper en til å få enda større verdsettelse av den kjærlighet Jehova har vist oss mennesker.»
Hva er best — å bli pioner eller å skaffe seg en høyere utdannelse? En ung mann forteller: «Før jeg var ferdig på gymnaset, besto et av problemene mine i hvorvidt jeg skulle skaffe meg en høyere utdannelse. Jeg husker ennå den dagen tydelig. Min far satte seg ned og snakket lenge med meg. Han påpekte at tiden er kort, og at vi lever i en meget kritisk tid. Når jeg hadde kommet så langt at jeg hadde fullført min utdannelse, ville denne tingene’s ordning kanskje ikke være mer. Jeg ville ikke ha utrettet noen verdens ting og sannsynligvis heller ikke være i live. Jeg bestemte meg derfor for å bli pioner.» Noen av dere fedre burde kanskje ha en fortrolig samtale med deres barn i tenårene.
Tror du virkelig at tiden er i ferd med å løpe ut for denne generasjon? En søster forteller: «Tre andre søstre og jeg snakket sammen om å bli pionerer, og vi kom til at hvis vi virkelig trodde at dette er Jehovas organisasjon, og at vi virkelig nærmer oss Harmageddon, burde vi gjøre hva vi kunne for å hjelpe dem som ønsket å oppnå evig liv. Som følge av dette søkte vi alle fire om å bli alminnelige pionerer.»
Har du noen gang tenkt på å gjøre pionertjenesten til din livsgjerning? En pioner som så tilbake på sitt liv, var glad for at han hadde betraktet pionertjenesten på denne måten. «For 30 år siden solgte min familie (hustru og to barn) og jeg med glede vårt hjem og våre eiendeler og begynte som pionerer. Da jeg begynte som pioner, var jeg fast bestemt på å fortsette i pionertjenesten resten av mitt liv. Jeg er nå snart 78 år. Min hustru og jeg ønsker å si at det har vært et stort privilegium for oss i årenes løp å hjelpe mange til å bli vitner for Jehova.»
En av de mange ting vi lærer som pionerer, er å ha en praktisk timeplan. En søster forteller for eksempel: «Da min tid som feriepioner var ute, viste det seg at den timeplanen jeg hadde fulgt, var så god at jeg uten noen vanskeligheter kunne fortsette å bruke like mange timer i tjenesten som jeg hadde gjort som feriepioner.»
En annen pionersøster forteller hvordan en god timeplan hjalp henne til å overvinne hindringer i hennes liv: «Det som i lang tid i første rekke holdt meg tilbake fra å begynne som pioner, var min helse, min vantro mann og mine plikter i hjemmet. Men nå når jeg er pioner, er min helse blitt bedre. Jeg får gjort omtrent like mye i hjemmet som før, og min mann hjelper også med glede til. Jeg føler meg også langt mer tilfreds nå enn jeg gjorde før jeg begynte som pioner.»
En god timeplan hjalp en hel familie til å være pionerer: «Etter at alle familiemedlemmene hadde vært feriepionerer i april, satte vi oss ned og utarbeidet en timeplan som gjorde det mulig for min mor og meg å være alminnelige pionerer og for mine tre søstre å være feriepionerer i skoleferien. Min far har tenkt å få seg et deltidsarbeid når søstrene mine er ferdig på skolen, slik at han også kan være alminnelig pioner.»
Som pionerer blir vi alle stilt overfor problemer. Det er noe som ikke er til å unngå. En pioner har imidlertid noen gode råd å gi i denne forbindelse: «I de årene jeg har vært pioner, har det vært tider da jeg har følt meg motløs. Men jeg har lært at en ikke løser noe problem ved å flykte fra det. En god timeplan og besluttsomhet sammen med Jehovas hjelp har gjort det mulig for meg å løse de problemer jeg har hatt.»
På den annen side kunne kanskje noen av de problemer som menighetsforkynnere har, bli løst ved at de begynte i pionertjenesten. Denne pioneren tror det. «Etter at jeg hadde vært menighetsforkynner i 25 år, bestemte jeg meg for å være feriepioner i oktober i forfjor. Jeg likte det så godt at jeg søkte om å få fortsette som feriepioner i november, og så fortsatte jeg vinteren igjennom. Jeg hadde alltid trodd at vinteren var for streng til at jeg noen gang kunne være alminnelig pioner. Men jeg klarte meg bedre enn jeg hadde gjort andre vintrer. Jeg var mindre forkjølt, og jeg gledet meg like mye over snøen som jeg gjorde da jeg var barn.»
Legg merke til hvordan denne søsteren løste sitt problem. For det første hadde hun for mange gjenbesøk å ta hånd om, og for det annet hadde hun en to år gammel sønn. «Da jeg hadde vært feriepioner, forsto jeg at det ikke var mulig for meg å ta hånd om alle gjenbesøkene mine, ettersom jeg bare kunne gå på feltet noen få ganger i løpet av uken. Den eneste løsningen var å begynne som alminnelig pioner. Men jeg hadde en to år gammel gutt. Ved Jehovas hjelp og ved at min familie og andre søstre har hjulpet meg, har det lykkes meg å være pioner. Jeg er lykkeligere enn noensinne og har fred i sinnet. Jeg er taknemlig overfor Jehova for at jeg har dette privilegiet.»
En pioner gir uttrykk for den glede han har erfart i heltidstjenesten, på følgende måte: «Jeg pleide å høre på pionerer når de fortalte om den glede de hadde erfart. Jeg trodde at de overdrev. Som pioner kan jeg nå i likhet med dronningen av Saba si: «De hadde ikke fortalt meg halvdelen!»
Hvor ofte hender det ikke at en avgjørelse gang på gang blir utsatt! Det kan kanskje være at den ikke blir truffet i det hele tatt. En pioner gir uttrykk for hvordan mange av oss grep saken an da vi overveide å begynne som pionerer. Han sier: «Jeg innså til slutt at jeg ikke hadde noen bibelske forpliktelser som hindret meg i å bli pioner. Det gjaldt bare for meg å bestemme meg for hvilken dato jeg skulle begynne, og så virkelig begynne denne datoen. Jeg har nå så mange gjenbesøk og så mange studier at det ville være umulig for meg å ta hånd om dem hvis jeg ikke var pioner.»
Mange av dere menighetsforkynnere kan kanskje også gjøre som vi har gjort, og bli pionerer. Har du tenkt over denne muligheten? Enten du er i 50-årene eller 60-årene, enten du er i 30-årene. eller i 40-årene, enten du er i tenårene eller i 20-årene, kan du få del i det enestående privilegium som pionertjenesten er. Hvis du aldri har vært pioner, vil vi oppfordre deg til å forsøke deg som feriepioner nå i mars eller i april. Ja, hvis det ikke er ting som hindrer deg i å gjøre det, vil vi oppfordre deg til å tenke alvorlig over det under bønn. Og hvis det er mulig for deg å ta imot denne innbydelsen og derved utvide din tjeneste, vil også du oppnå stor glede.
Vær forvisset om at vi nærer en inderlig kjærlighet til dere alle.
Deres medtjenere for Jehova,
pionerene