Forberedelser til minnehøytiden
1 Det er tvingende nødvendig at vi adlyder Jesu befaling om å feire høytiden til minne om hans død. I de årene som har gått, har våre brødre vist at de har vært klar over dette, og de har kommet sammen, selv under de vanskeligste forhold. Et eksempel på dette kan vi lese om i årboken for 1974, sidene 143—145. Hvorfor har våre brødre i Tyskland og overalt ellers på jorden tillagt denne begivenheten så stor betydning? Det skyldes ikke bare at vi har fått befaling om å feire denne begivenheten, men også de åndelige velsignelser vi og de som er sammen med oss, derved oppnår.
2 Minnehøytiden er en tid da vi bør tenke alvorlig over vår ferd som kristne. Det er en tid da vi bør tenke over hva vi har gjort og hva vi nå gjør med livet vårt. Det er en tid da vi bør styrke vår beslutning om å gjøre Jehovas vilje, komme hva komme vil. Det er framfor alt en tid da vi bør tenke over den store kjærlighet Jehova har vist oss ved å tilveiebringe gjenløsningen, og den kjærlighet Jesus har vist oss ved å betale løsepengen, slik at vi kan ha håp. (Joh. 15: 13; Fil. 2: 7, 8) Hvor oppmuntrende er det ikke å tenke over denne enestående foranstaltning! Det burde tilskynde oss til også å legge kjærlighet for dagen. — 1 Joh. 4: 11.
3 Når vi planlegger godt, både som enkeltpersoner og som menigheter betraktet, bidrar det mye til at alle de tilstedeværende høster gagn av minnehøytiden. I begynnelsen av mars vil eldsterådet ha et møte. På dette møtet bør de treffe forberedelser med tanke på ekstra ordensvakter, ekstra stoler, emblemer, ventilasjon og passende opplysninger som kan bli gitt. Det kan også treffes spesielle arrangementer med tanke på å innby og hente interesserte til minnehøytiden. Når alle gjør seg ekstra anstrengelser, skulle vi oppnå de beste resultater.
4 Som gruppe betraktet er Jehovas vitner de lykkeligste og vennligste mennesker på jorden. Ved denne spesielle anledningen bør vi legge planer med tanke på at de nye som er til stede, skal føle seg så velkommen at de får lyst til å overvære våre møter regelmessig. Vi kan alle gjøre oss ekstra anstrengelser for å ønske nye velkommen, ettersom noen lett kan bli oversett når det er så mange til stede. Hvorfor ikke planlegge å hilse på så mange nye som mulig og snakke litt hyggelig med dem? Hvis det viser seg at det ikke er noen som studerer med dem, kan kanskje et studium avtales. En slik vennlighet kan føre til at flere gjør framskritt åndelig sett i de kommende måneder.
5 Måtte Jehova velsigne oss rikelig når vi som enkeltpersoner og som menigheter forbereder oss til minnehøytiden.