Vi presenterer det gode budskap — der hvor budskapet ikke straks finner gjenklang
1 Hva kan en gjøre for å avslutte et besøk på en taktfull måte når en forstår at beboeren absolutt ikke er interessert? (Ordspr. 15: 23; 25: 11) Bør en fortsette å prøve å stimulere interessen eller å levere litteratur, helt til døren blir lukket, eller vil det være bedre å avslutte besøket og respektere beboerens ønske? — Pred. 3: 7.
2 Forkynnere som har god dømmekraft, vet at det er forskjell mellom å holde fram Rikets budskap på en tydelig og forståelig måte og så la beboeren avgjøre hva han vil gjøre, og å prøve å tvinge budskapet på noen og bruke slike metoder som verdslige selgere gjør. Jehova tvinger ikke noen til å tilbe ham, men lar hver enkelt velge hvem han vil tjene. (Jos. 24: 15) Hvis vi har uttrykt oss klart og tydelig, slik at beboeren vet hva det er han blir tilbudt, og han da sier at han ikke er interessert, vet vi at vi har gjort vårt beste for å avlegge et vitnesbyrd, ikke sant?
3 Når en beboer avslår tilbudet om litteratur eller om et hjemmebibelstudium, er ikke det noen grunn til å betrakte ham som en «fiende». Vi vet at folk kan forandre seg. Vi kan likevel være vennlige og kanskje si: «Jeg er glad for at vi fikk snakke sammen noen minutter. Kanskje vi kan snakke litt mer om dette neste gang jeg kommer.»
4 Hva er det du oppnår ved å gå fram på denne måten? Det vil gjøre inntrykk på beboeren at du respekterer hans synspunkt og hans rett til selv å treffe en avgjørelse i et så viktig spørsmål. Når du er fornuftig og rimelig i stedet for å fortsette å snakke helt til han blir irritert og føler at han blir nødt til å lukke døren for å sette en stopper for samtalen, vil det kanskje også være større sjanse for at han vil høre når han senere får besøk.
5 Når det ikke engang er mulig å få i gang en kort samtale fordi beboeren sier at han har det travelt, kan vi ta hensyn til det og si på en vennlig måte: «Ja, det er en travel tid vi lever i.» Vi kan så gi ham en løpeseddel og si: «Kanskje De vil lese det som står på baksiden av denne seddelen (nevn emnet ganske kort) når De får noen få minutter til rådighet. Det kan hende at vi kan snakke sammen om det neste gang jeg kommer.»
6 Det kan være at vedkommende virkelig hadde det travelt, men mange ganger er det noe folk bare sier fordi de ikke har lyst til å bli innblandet i en lengre samtale. Han er kanskje blitt det tidligere, når en forkynner eller en selger har vært der. Eller kanskje han mener at det beste forsvar er å stanse deg i starten. Når du er forståelsesfull og tar hensyn til hans innvending, kan det til og med hende at han er villig til å fortsette samtalen der og da. Hvis det skjer, må du vise god dømmekraft med hensyn til når du skal avslutte besøket.
7 Det at vi følger slike forslag, betyr ikke at vi ikke anstrenger oss for å imøtegå innvendinger, eller at vi lett skal gi opp når vi prøver å overbevise noen om sannheten. (2 Kor. 5: 20) Tidspunktet og omstendighetene kan være avgjørende for hvordan beboeren reagerer. Vi må derfor vokte oss for å dømme folk på grunnlag av deres reaksjon etter et enkelt besøk. Men når vi forstår at et menneske har lukket sitt sinn, vet vi at det er nytteløst å fortsette å snakke helt til også døren blir lukket. Vi kan utrette mye godt ved å vise god dømmekraft med hensyn til hvordan vi avslutter et besøk når beboeren ikke viser interesse.
[Uthevet tekst på side 4]
Vær aktiv i felttjenesten også i sommermånedene