’Vær alt for alle’

¹ For at vår tjeneste skal kunne være til gagn for andre, må vi være i stand til å snakke med dem. Det betyr at vi må være elastiske, for vi treffer alle slags mennesker. Noen kommer med innvendinger. De sier at de har sin egen religion, at de har det travelt, eller ganske enkelt at de ikke er interessert. De har kanskje hørt andre snakke om vårt arbeid og har så lukket sitt sinn for budskapet før de egentlig har hørt det. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?

² Apostelen Paulus ble tydeligvis også møtt med innvendinger, og han brukte derfor forskjellige framgangsmåter overfor forskjellige mennesker. Som han sa: «Jeg er blitt som en jøde for jødene . . . for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov . . . for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig . . . for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen. Men jeg gjør alt for det gode budskaps skyld, for at jeg kan få dele det med andre.» (1 Kor. 9: 20—23, vers 23 fra NW) Prøver vi også å være elastiske når vi snakker med de forskjellige menneskene vi treffer?

For dem som har det travelt

³ Folk avbryter oss ofte i innledningen med å si: «Jeg har det travelt.» Det kan være at de virkelig har det travelt, og at de ville sette pris på at vi tok hensyn til det. I et slikt tilfelle kan vi si: «Jeg beklager at jeg kom på et uheldig tidspunkt. Jeg ville gjerne vise Dem noe i Bibelen. Men ettersom De ikke har tid, vil jeg gjerne få levere denne trykksaken (en brosjyre, et blad eller en løpeseddel). Så kan jeg kanskje få komme tilbake en annen gang når det passer bedre, og snakke med Dem om et bibelsk spørsmål.» Folk vil ofte ta imot noe når de blir tilbudt det på en slik vennlig måte, og de setter pris på at vi tar hensyn til at de har det travelt.

⁴ Noen ganger kan det være nok å forsikre beboeren om at du vil fatte deg i korthet. Noen brødre ser på klokken og sier: «Jeg kan forklare hva det gjelder, på et par minutter,» og de holder så det de har lovet. I stedet for å prøve å engasjere beboeren i en samtale kan du ganske kort nevne hensikten med ditt besøk, enten det nå er å drøfte et skriftsted, innby til et offentlig foredrag (og oppfordre ham til å lese det som står på baksiden av løpeseddelen) eller å tilby litteratur, slik at han har noe å lese på senere. Alt avhenger av beboerens holdning eller situasjon. Vi kan ikke vente at folk skal slippe det de har i hendene, for å høre på oss når vi kommer. Noen ganger kan vi bare spørre om det vil passe bedre at vi kommer tilbake en annen gang. Eller vi kan si at vi håper at vi kan få snakke med dem en annen gang, når det passer bedre.

For dem som ’har sin egen religion’

⁵ Et annet uttrykk vi av og til hører, er: «Jeg har min egen religion.» Vi kan alltid svare at vi er glad for å høre det, og spørre om de ikke synes det er interessant å høre forskjellige menneskers syn og vite hva de tror, ettersom det er så mange forskjellige religioner. Eller vi kan si at vi er glad for å høre at de tror på Gud, og at vi har merket at de fleste, uansett hvilken religion de tilhører, mener at det er bra å øke sin bibelkunnskap, ettersom det vil styrke troen.

⁶ Én bror sier i en vennlig tone til dem som sier at de har sin egen religion: «Vi behøver vel ikke å bli uenige på grunn av det? Hvilken religion en har, er jo egentlig en privatsak, synes ikke De også? Hensikten med våre besøk er ganske enkelt å oppfordre folk til å studere Bibelen. Vi er ikke ute for å tegne medlemmer. Men vi tror at folk som får vite hva Bibelen lærer, vil bli bedre kristne. Tror ikke De også det? Hva folk vil gjøre med bibelkunnskapen, er opp til dem. Jeg har lyst til ganske kort å vise Dem en måte som hele familien kan drøfte Bibelen på, og som millioner av mennesker har satt pris på.»

⁷ Hvis denne innvendingen ofte blir reist i distriktet, kan vi kanskje med fordel komme folk i forkjøpet og si: «Jeg besøker folk her i distriktet, og jeg har lagt merke til at de fleste av dem har sin egen religion. Det har sikkert De også, og grunnen til at jeg ringte på, er at jeg gjerne vil høre hva De mener om dette emnet . . .»

⁸ Du har kanskje en annen framgangsmåte som gir gode resultater, eller kanskje du har lyst til å prøve noen av disse forslagene. Ettersom vårt budskap er så viktig, har vi lyst til å gjøre folk kjent med det ved alle anledninger. Vi bør derfor lære oss å imøtegå innvendinger, ikke for å bringe folk til taushet, men for å tilpasse oss, slik Paulus gjorde. Vi ønsker ikke å diskutere med folk, men som Paulus sa: «Jeg gjør alt for det gode budskaps skyld, for at jeg kan få dele det med andre.» Det bør også være vårt mål.