Spørrespalten

● I hvilken utstrekning kan menighetstjenere som ikke er spesielt dyktige talere, brukes på tjenestemøtet?

Noen menighetstjenere, som ikke er spesielt dyktige talere, er ikke desto mindre oppmuntrende og hjelpsomme og støtter lojalt og regelmessig opp om menighetens arrangementer og er nidkjære i felttjenesten. Menigheten setter derfor stor pris på dem, og de nyter dens respekt. De eldste kan avgjøre i hvilken utstrekning de kan brukes på tjenestemøtet. En eldste eller en ganske dyktig menighetstjener kan få i oppdrag å lede en programpost, og andre kan bli brukt til å være med på oppgaven, alt etter hvilke evner de har. Menigheten vil ha utbytte av å høre disse brødrene på tjenestemøtet fra tid til annen, og disse brødrene blir oppmuntret ved at de blir brukt på plattformen.

Det finnes også brødre som ennå ikke er utnevnt til menighetstjenere, men som har gode taleregenskaper, og som har en god ånd og nyter menighetens respekt. Kan de brukes på tjenestemøtet? Det er igjen et spørsmål som de eldste må avgjøre. Slike brødre kan også brukes i forskjellige programposter under ledelse av en eldste. Det at slike brødre blir brukt, vil bidra til å gjøre programmet interessant og variert.

Vi ønsker imidlertid å huske at Bibelen fastsetter høye normer for dem som skal undervise, og at det er nødvendig at bare kvalifiserte talere blir brukt som ordstyrere. (Se Spørrespalten i Rikets tjeneste for februar og mars 1975.) Det er ikke på tjenestemøtet at yngre og nye brødre får opplæring i å tale og tilegne seg den nødvendige erfaring. Det er noe som skjer ved at de er tilmeldt den teokratiske skole, kommenterer på møtene og deltar i felttjenesten. Det er de eldstes ansvar å undervise på tjenestemøtet. Vi håper at disse tankene vil hjelpe brødrene til å ha et likevektig syn, uten å vike av fra den høye standard som undervisningen på tjenestemøtene bør ha.