Kjære forkynnere!
Vi har kommet til en tid da Jesu ord om å være våken er særlig aktuelle. Han sa: «Våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme!» (Luk. 21: 36) Paulus kom med en lignende advarsel etter at han hadde sagt at en brå undergang skulle komme over dem som sier «fred og sikkerhet» (NW): «La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!» — 1 Tess. 5: 2—8.
Hvorfor sier vi at disse advarslene er særlig aktuelle nå? Vi sier det fordi den store trengsel er nærmere enn noensinne, og fordi rapporter som Selskapet har mottatt, viser at en del av forkynnerne blir uregelmessige, at noen er blitt uvirksomme, og at mange brødre bruker mindre tid på teokratiske gjøremål og i felttjenesten. Vi ser selvfølgelig ikke bort fra at de fleste fortsetter å tjene trofast og iherdig og hele tiden har Jehovas dag i tankene. Vi glemmer heller ikke de alminnelige pionerenes og spesialpionerenes utrettelige tjeneste. Likevel reiser spørsmålet seg: Hva kan de som er våkne for tidens alvor, gjøre for å hjelpe dem som øyensynlig ikke er våkne nok? Hva kan de eldste gjøre?
Vi vet at de som trekker den slutning at de nå kan slappe av, og som mener at deres tjeneste for Jehova ikke er så betydningsfull, tar feil. De bør være oppmerksom på at «hin dag og time» kommer plutselig. Når Jehova ikke har fortalt oss den nøyaktige dag og time, har han en hensikt med det. Han vil blant annet la oss få vise hvor dypt vi elsker ham, og at vi ikke tjener ham bare fordi vi selv ønsker å bli frelst. Vi elsker Jehova for det han er, for hans kjærlige hensikt og for hans omtanke for alle sine skapninger.
Vi elsker sannheten for sannhetens egen skyld, ikke sant? La oss vise det ved å være våkne og nidkjære i tjenesten for Jehova. Hvor kjærlig vil det ikke være av oss å besøke brødre og søstre som kanskje ikke har Jehovas dag så klart i tankene, og resonnere med dem og oppgløde dem! La oss igjen repetere med dem hvilket enestående håp vi har, og hvilken privilegert stilling vi, hans vitner, befinner oss i. Ja, la oss gå inn for å hjelpe dem i den tiden som kommer.
Mens vi er opptatt med å hjelpe andre, vil vi også se på oss selv og tenke over hvordan vi vandrer, og hvordan vi bruker vår tid. I oktober brukte vi for eksempel omkring 14 000 færre timer enn i samme måned året før, og gjennomsnittet gikk ned til 7, 4 timer pr. menighetsforkynner. Tenk om hver av oss kunne bruke bare 30 minutter mer i felttjenesten hver uke! Hvor mange flere kunne ikke da få høre det gode budskap og bli hjulpet? Et aktuelt spørsmål som hver enkelt kan stille seg selv, er: Kan jeg være hjelpepioner i desember? Og: Hvordan kan helligdagene best utnyttes? I motsetning til hva enkelte mener, passer det godt å utføre felttjeneste i disse dagene. Før julehelgen begynner, kan vi i all korthet tilby litteratur til folk som har det travelt. Det passer også godt å utføre gatearbeid i denne tiden. Når så fridagene kommer, har folk bedre anledning til å snakke med oss. Det kan kanskje være aktuelt å tilpasse vår presentasjon til innholdet i Lukas 2: 8—14 og fortelle hvilken rolle Kristus vil spille med hensyn til «fred på jorden». Illustrasjonen på side 124 i boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis kan brukes i denne forbindelse.
Mens verden er opptatt med å utøve falsk tilbedelse og med å behage seg selv, ønsker vi å vise Jehova at vi elsker ham, og holde oss til den rene og sanne tilbedelse av ham ved å være aktive i hans tjeneste. Vi gleder oss over å være forent med dere i den sanne tilbedelse.
Deres brødre ved
Avdelingskontoret i Oslo