Velg de beste møtetidene
1 Møtene er en del av livet vårt, ikke sant? De gir oss mulighet til å få åndelig føde, opplæring med tanke på forkynnelsen og den beste omgang. Hvert møte dekker et spesielt behov, og til sammen gir de oss avbalansert åndelig føde. Paulus må ha hatt alt dette i tankene da han skrev: «La oss ikke holde oss borte når vår menighet samles.» (Heb. 10: 25, NTN) Hvis vi på noen måte ringeaktet møtene, kunne det føre til at vi mistet ’vårt faste grep på livets ord’. (Fil. 2: 16, NW) Det kunne få katastrofale følger nå i avslutningen på endens tid. — Luk. 21: 34—36.
2 Det er bare rett og rimelig at vi gjør best mulig bruk av tiden vår, som vi har innvigd til Gud. (Kol. 4: 5) Rapporter som har kommet inn i den senere tid, tyder imidlertid på at enkelte ønsker å forandre møtetidene for å få mer fritid med tanke på avkobling i week-endene. Hvilke faktorer bør være avgjørende når vi velger møtetider? Bør det være et ønske om fornøyelser? Selv om vi personlig kanskje foretrekker en spesiell tid, bør vi først og fremst være opptatt av å velge en tid som vil gjøre det mulig for flertallet av brødrene og de interesserte å være til stede. Fordi vi er interessert i dem som bor i vårt distrikt, og deres åndelige ve og vel, bør vi dessuten velge møtetider som gjør det mulig for oss å delta i felttjenesten til tider da vi kan få utrettet mest.
3 De lokale forhold må alltid tas i betraktning når møtetidene blir fastsatt. I noen få tilfelle er det små valgmuligheter, fordi fire eller fem menigheter bruker samme Rikets sal. Men når det ikke er tilfelle og menigheten likevel kommer til at det er best å ha det offentlige møtet og Vakttårn-studiet en kveld i løpet av uken og ikke i week-enden, må en forvisse seg om at avgjørelsen gjenspeiler et ønske om å sette de åndelige interesser på førsteplassen. Hvilken virkning vil møtetiden ha på møtedeltagelsen og felttjenesten? Er det en tid da flest mulig interesserte vil kunne være til stede? (Fil. 2: 4) Kan vi oppriktig si at vi søker Riket først når vi fastsetter møtetidene? (Matt. 6: 33) Vi kan være forvisset om at Jehova vil velsigne oss når vi ’forvisser oss om de viktigere ting’. — Fil. 1: 10, NW.
4 Når vi velger møtetider, bør vi derfor tenke nøye over hvilke motiver vi har. Er møtetidene fordelaktige for dem som kommer på møtene? Vil de gjøre det mulig å treffe passende felttjenestearrangementer uke etter uke for enkeltpersoner og familier? Det er i så fall bra. Hvis det ikke lar seg gjøre, bør de eldste drøfte saken med menigheten, slik at de åndelige interesser settes foran atspredelse og fornøyelser. De som tilhører menigheten, vil da kunne glede seg over å si: «Vi vil gå til [Jehovas] hus.» — Sl. 122: 1.