Dere unge, hvordan betrakter dere de eldste?

¹ Kristne ungdommer i vår tid har muligheter til å utrette mye godt. Det gjør inntrykk på folk å se unge mennesker som viser respekt for andre, lever et velordnet liv og har god moral. Selv små barn bringer pris til Jehova ved sin gode oppførsel og ved å fortelle det de vet om ham. (Matt. 21: 15, 16) Det er i sannhet rosverdig når unge mennesker overvinner «ungdommenes lyster» og øver god innflytelse på andre. — 2 Tim. 2: 22.

² De eldste i menigheten er forpliktet til å hjelpe alle, også de unge, til å vokse i kunnskap og tro og oppnå stabilitet. (Ef. 4: 1—15) Selv om det i første rekke er foreldrenes ansvar å hjelpe de unge, kan de eldste gjøre mye for å støtte opp om foreldrenes bestrebelser. Dette vil særlig være til stor hjelp i familier hvor faren ikke er i sannheten. (Jak. 1: 27) Før at de eldste virkelig skal kunne gjøre dette, er det viktig at det er et godt forhold mellom dem og de unge. Dette gode forholdet er mye avhengig av hvordan de unge ser på de eldste.

³ Hvordan ser dere unge på de eldste i deres menighet? Betrakter dere dem som erfarne kristne som dere fritt kan gå til med spørsmål og problemer? Betrakter dere dem som slike som kan gi dere god og praktisk hjelp? Hvis ikke, hvorfor ikke? Noen ungdommer har gitt uttrykk for at de føler at de voksne, de eldste innbefattet, ikke forstår dem. Men har dere virkelig oppriktig prøvd å snakke med dem? Husk at de har også en gang vært tenåringer. Dere synes kanskje av og til at det virket som om de er sneversynte, men tror dere ikke at det kan skyldes at de allerede har lært av egen bitter erfaring at den handlemåte som de fraråder, kan være farlig? (Heb. 12: 7—11; 13: 7, 17) Det vil være vist og forstandig å lytte oppmerksomt til den gode veiledning de eldste gir. — Ordspr. 4: 4, 8, 9.

⁴ De eldste kan på den annen side analysere den måten de behandler de unge i menigheten på. Er de slike som det er lett å henvende seg til? Er de ’milde og ydmyke’? (Matt. 11: 28—30, NW) Hvis ikke de er det, er det innlysende at de unge og andre nøler med å henvende seg til dem. Ufullkomne mennesker kan ha en tilbøyelighet til å overse de unge. Selv apostlene hadde det. — Mark. 10: 13—16.

⁵ Det er av største betydning at de unge og de eldste har dette syn på hverandre. Våre ungdommer utgjør en god kraft i menigheten. Som en far som nå er alminnelig pioner, sa: «Som følge av den gode oppførsel barna mine har hatt, og den innflytelse det har øvd på familien, kan jeg virkelig si at vi har gjort alt ’for det gode budskaps skyld’.» Det er viktig at de unge har et likevektig syn på de eldste, slik at de eldste kan hjelpe dem til å være mer produktive kristne.