La oss hjelpe hverandre (Tredje del): Til å snakke ved dørene
1 Jesus sa: «Når han [en lærling] er utlært, blir han som sin mester.» (Luk. 6: 40) De fleste av disiplene var alminnelige mennesker, slik som vi. Men etter at de hadde vært sammen med Jesus og hørt på ham og iakttatt hans forkynnelsesmetoder, var de snart rede til å bli sendt ut to og to for å forkynne det gode budskap for andre. De la seg Jesu befaling på hjertet: «Gjør . . . disipler, idet dere døper dem . . . og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matt. 28: 19, 20.
2 Som Jesu disipler er vi forpliktet til å forkynne det gode budskap og ’gjøre disipler’. Det er tydelig at Jehova velsigner vår forkynnelse, slik han velsignet forkynnelsen i det første århundre, for hver måned er det mange som blir døpt. Disse nye har også vært med på å gjøre disipler, og tallet på forkynnere har derved økt.
3 Akkurat som på Jesu tid er det mange i vår tid som trenger hjelp til å gjøre disipler. Det er blitt truffet tiltak i menighetene for å hjelpe oss til å bli bedre lærere. I de siste to numrene av Vår tjeneste for Riket drøftet vi tiltak som er blitt truffet for at erfarne forkynnere skal gi andre en hjelpende hånd. Hva kan så gjøres når du tilbyr deg å hjelpe en annen, eller en annen tilbyr seg å hjelpe deg?
4 Det er to ting som blir anbefalt: 1) at dere forbereder dere sammen, og 2) at dere arbeider sammen i felttjenesten. Når dere forbereder dere til å delta i felttjenesten, bør dere bruke noe tid på å drøfte presentasjonene i Vår tjeneste for Riket. Drøft hva dere kan si som en innledning, hvordan dere kan lage en overgang til selve presentasjonen, til et skriftsted og deretter til tilbudet, og også hvordan dere kan avslutte samtalen og opprette et studium hvis det lar seg gjøre. Etter at dere har gjennomgått disse punktene, kan dere hver deres gang spille henholdsvis forkynnerens og beboerens rolle. Når dere øver dere sammen på denne måten, vil det hjelpe dere til å tale med større selvtillit ved dørene. Vi vet at vi har sannheten, og at andre trenger den for å oppnå liv under Rikets styre.
5 På veien til distriktet kan dere repetere de punktene dere vil benytte, slik at dere har dem klart for dere når dere kommer til den første døren. Dere kan også bli enige om hvem av dere som skal ta de første dørene — den som har mest erfaring, eller den andre. Dere kan naturligvis gjøre det slik at dere leser et skriftsted hver og kommenterer det etter de innledende bemerkningene. Mellom dørene kan dere drøfte hvordan dere kan forbedre presentasjonen. Vær oppmuntrende overfor hverandre.
6 Når vi samarbeider med noen på denne måten, vil vi lære mange praktiske ting som vi kan benytte ved dørene. Vi vil se hvor viktig det er å være vennlig, naturlig og konverserende; hvordan vi kan benytte spørsmål for å stimulere interessen og finne ut hva beboeren mener; hvordan vi kan tilpasse oss forskjellige situasjoner; hvor viktig det er å høre på beboeren. Dere vil se hvordan dere kan komme inn på tilbudet og prøve å opprette et bibelstudium.
7 Dere vil også lære å takle likegyldighet og motstand ved dørene. Det er mange som ikke vil høre, men vi blir ikke oppbrakt over det. Vi leter etter får-lignende mennesker. (Joh. 10: 4) Vi går derfor rolig videre til neste dør, for vi vet at vi også deltar i et atskillelsesarbeid. Vi lærer å ha tillit til Jehova og gå på i hans styrke, idet vi vet at det er hans gjerning, og at han vil velsigne de bestrebelser vi gjør oss.
8 Mange av oss vil gjerne ha hjelp til å snakke på en virkningsfull måte ved dørene. På den annen side er det mange av oss som har erfaring og er i stand til å gi hjelp. La oss gi akt på Paulus’ ord: «Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til beste for ham.» — Rom. 15: 2.