Har du vært pioner i det siste?
1 Det er mange forkynnere som en eller annen gang har vært alminnelige pionerer, men som for øyeblikket ikke er opptatt i pionertjenesten. Er du en av dem? Hvis du er det, vil vi driste oss til å si at den tiden du var pioner sikkert var en av de lykkeligste periodene i ditt liv. Husker du hvilken glede det gav deg å snakke om Jehova og hans rike nesten hver dag i felttjenesten? Husker du hvor ofte du så interesserte menneskers ansikt stråle opp når du fortalte om de velsignelser Riket skal bringe, og den følelsen dette gav deg? Husker du også hvor flink du etter hvert ble til å bruke Bibelen?
2 Det er naturligvis sant at du fremdeles erfarer disse gledene som menighetsforkynner, men sannsynligvis ikke i samme utstrekning som da du var pioner. Jesus sa: «Når dere bærer mye frukt, blir min Far forherliget.» Heltidstjenesten gir oss virkelig rikelig anledning til å ’bære mye frukt’. — Joh. 15: 8.
Behov for flere pionerer
3 Er behovet for pionerer blitt mindre siden du forlot pionerenes rekker? Nei, tvert imot! Behovet for arbeidere blir stadig større etter hvert som enden for denne ordning nærmer seg. Det får oss til å tenke på det som skjer når de som holder på med å høste inn korn, får se noen tunge uværsskyer dukke opp i horisonten. Mens lynglimtene og tordenen stadig kommer nærmere, arbeider de febrilsk med å få avlingen i hus før uværet setter inn. Jesus sa: «Høsten er stor men arbeiderne få.» (Matt. 9: 37) Den ’store trengsels’ uvær kommer stadig nærmere. I fjor var det over 113 000 som reagerte positivt på det arbeidet høstarbeiderne utfører, og ble døpt! Understreker ikke det alvoret i Jesu ord?
4 Hvor mange flere ærlige og oppriktige mennesker vil reagere positivt på budskapet og oppfylle Guds rettferdige krav, slik at de får overleve trengselen? Det vet vi ikke. Jehova drar fremdeles ærlige og oppriktige mennesker til seg, og så lenge han gjør det, har vi det store privilegium å bli brukt av ham til å finne og fø dem. (Se Johannes 12: 32.) Pionerene lar seg bruke av Jehova i større utstrekning. Ja, vi blir oppmuntret til å finne får-lignende mennesker og ’holde iherdig på med det’. — 2. Tim. 4: 2, NW.
5 Var det økonomiske forhold som gjorde at du måtte slutte i pionertjenesten? Det er ikke vanskelig å forstå at det kan skje som følge av presset i denne ordning. Det kan ha vært familiforpliktelser som gjorde at du måtte avbryte din tjeneste som pioner. Hvis det er tilfelle, ville de naturligvis komme foran heltidstjenesten hvis du ikke er i den stilling at du både kan være pioner og forsørge en familie. Mange har forlatt pionerenes rekker på grunn av dårlig helse, og det finnes naturligvis også en rekke andre viktige grunner til at noen har måtte si fra seg dette gledebringende tjenesteprivilegiet. Men folks situasjon forandrer seg. Gjelder det også deg?
Kan du begynne som pioner igjen?
6 Det er sjelden noen slutter i pionertjenesten fordi de ikke har lyst til å fortsette. Det er deres personlige forhold som forandrer seg, og som gjør at de må avbryte sin glederike tjeneste som pionerer. Var det ikke også slik i ditt tilfelle? Men utgjør de forhold som fikk deg til å slutte som pioner, fremdeles en hindring? Hvis de gjør det, er vi sikker på at du vil fortsette å tjene i den utstrekning du er i stand til det.
7 Var det økonomiske grunner som fikk deg til å forlate pionertjenesten? Har du da gransket din situasjon i den senere tid og vurdert muligheten for at du kan begynne i heltidstjenesten igjen? Du husker sikkert at du måtte legge et betydelig mål av selvoppofrelse og besluttsomhet for dagen for å kunne begynne som pioner første gang. Kan du gjøre deg de samme anstrengelser en gang til?
8 Var det familieforpliktelser som gjorde at du måtte slutte som pioner? Eller sluttet du på grunn av problemer med helsen? Var det kanskje andre personlige problemer som var årsaken? Tanken på den tiden du var pioner, og de gleder denne tjenesten gav deg, burde få deg til å være oppmerksom på eventuelle forandringer i situasjonen som kan gjøre det mulig for deg å begynne som pioner igjen. Hvis du har holdt pionerånden levende, fortsetter du uten tvil å arbeide for at dine personlige forhold skal forandre seg slik at du vil kunne gjenoppta pionertjenesten.
9 Én eller flere av de grunnene vi allerede har nevnt, kan gjøre at noen for en tid må slutte i pionertjenesten, men det betyr ikke at de mister pionerånden. Én søster ble to ganger nødt til å slutte som alminnelig pioner, men hun er nå tilbake på pionerlisten for tredje gang. Første gang var det hennes egen helse som gjorde at hun måtte slutte, og annen gang var det barnets. Etter at disse problemene var løst og barnet hadde begynt på skolen, skrev hun: «Jeg tenker alvorlig på å begynne som pioner igjen.»
10 Og så har vi jo hjelpepionertjenesten. Kanskje du kan være hjelpepioner av og til hvis din situasjon tillater det. En søster skrev: «Jeg vil gjerne få takke dere for hjelpepionerordningen. Jeg ser på den som en foranstaltning fra Jehovas side til gagn for dem som er i samme situasjon som jeg. Jeg var alminnelig pioner i 1940- og 1950-årene. Så fikk jeg barn og måtte slutte. Men siden hjelpepionertjenesten ble innført, har jeg kunnet ta del i pionertjenesten regelmessig.»
11 I mange land har antall pionerer økt merkbart, særlig i løpet av de siste par årene. En god del av denne økningen skyldes at tidligere pionerer har vendt tilbake til pionerenes rekker. Lengter du tilbake til pionertjenesten, som gav deg så stor glede og tilfredshet? Hvorfor ikke tenke over dette? Legg saken fram for Jehova i bønn. Tenk nøye over hvordan din situasjon er nå. Hvis du er i den stilling at du har anledning til å begynne i heltidstjenesten igjen, vil vi oppfordre deg til å sende oss din pionersøknad.