Fortsett å forkynne Guds ord med frimodighet
1 «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 28: 20) Denne uttalelsen av Jesus oppmuntrer Jehovas vitner til å fortsette å forkynne Guds ord med frimodighet.
2 Jesu apostler forkynte Guds ord med frimodighet i det første århundre. De hadde lært om Guds rike og om den rolle Jesus spiller i Guds hensikt. De visste at de overfor Gud var forpliktet til å bære vitnesbyrd, og de gjorde det frimodig. De var klar over at budskapet ville møte motstand, og at de ville komme til å bli forfulgt. Jesus hadde sagt at de måtte regne med det. — Joh. 15: 20.
3 Apostlene og disiplene i det første århundre var klar over hvilken mektig virkning budskapet ville ha på enkeltpersoner. De satte derfor livet på spill for å kunne forkynne budskapet, slik at alle skulle få anledning til å høre om Jesus. I Apostlenes gjerninger, kapittel 4 ser vi at apostlene på en overbevisende måte forsvarte seg overfor rådsherrene. De var klar over at de hadde et viktig budskap å forkynne, og de bad derfor oppriktige bønner til Jehova om at han måtte gi dem styrke til å fortsette å forkynne. Vers 29 lyder: «Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet.» Hva skjedde så? Vers 31 sier: «Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.» For en tro de hadde!
4 Når det sies at de talte Guds ord med frimodighet, betyr ikke det at de var overdrevent selvsikre, overmodige eller gjenstridige. Det var kjærlighet som drev dem. De hadde overvunnet sin frykt og kunne tillitsfullt forkynne, for de visste at de gjorde Guds vilje. Vi trenger den samme frimodighet i dag. Vi kan derfor stille oss selv et viktig spørsmål: Har vi en slik frimodighet?
Å forkynne frimodig i dag
5 Hva vil det si å forkynne Guds ord med frimodighet? Det vil si å være fullstendig overbevist om at det vi gjør, har Jehovas støtte. Vi har i virkeligheten tre viktige grunner til å være frimodige: 1) Vi vet at det vi forkynner, er basert på Bibelen, og vi vet at det er sannheten. 2) Vi vet at vi utfører et arbeid som Jehova vil ha gjort, og at vi blir støttet av hans ånd. 3) Ekte kjærlighet tilskynder oss til å vise Jehova hengivenhet og hjelpe våre medmennesker på denne måten.
6 Det hender ikke så sjelden at vi blir møtt med en likegyldig innstilling når vi forkynner fra hus til hus, og også ved andre anledninger. Hva bør vi da gjøre? Vi bør fortsette å forkynne det gode budskap med frimodighet. Vi blir kanskje fristet til å innta en avventende holdning når vi møter likegyldighet, men hvis vi gjorde det, ville vi ikke følge det eksempel som ble satt av Jesus og apostlene. De forkynte Guds ord med frimodighet.
7 Folk på Noahs tid var likegyldige og spottende. Vi har fått vite at vi kan regne med en lignende reaksjon i vår tid. Noah var kjent som «rettferdighetens talsmann». (2. Pet. 2: 5) Vi trenger også å forkynne Guds ord med frimodighet. Når vi gjør det, viser vi at vi er trofaste mot Gud, og at vi elsker vår neste.
8 I desember vil vi tilby boken Lytt til den store Lærer. Den egner seg godt for barn, foreldre og andre som har nær kontakt med barn. Det vil være fint å ha en annen bok med i vesken med tanke på dem som føler at Lytt til den store Lærer ikke dekker deres behov. La oss forberede oss godt, slik at vi med frimodighet kan kunngjøre Jehovas navn og rike.
9 Etter hvert som vi kommer lenger inn i endens tid, bør vi styrke vår beslutning om å fortsette å forkynne det gode budskap og la Guds advarsel lyde. Jesus fullførte den gjerning Jehova hadde gitt ham å gjøre. (Joh. 17: 4) Måtte vi etterligne ham, apostlene og de andre kristne i det første århundre og fortsette å ’forkynne Guds ord med frimodighet’! — Apg 4: 29.