Vi presenterer det gode budskap — omsorg for dem som ikke er hjemme
1 For at vi skal kunne hjelpe oppriktige mennesker til å høste gagn av Rikets budskap, må vi snakke med dem. Det blir imidlertid stadig vanskeligere å treffe folk hjemme. Når vi går fra hus til hus om dagen, viser det seg ofte at de fleste ikke er hjemme. Dette er særlig tilfelle i ukedagene.
2 Når vi gjennomarbeider et distrikt, må vi derfor skrive opp alle som ikke er hjemme. Du synes kanskje det er en fordel å sette av mer enn en linje på skjemaet, slik at du får plass til å føre på tilleggsopplysninger senere. Hvis du sørger for at notatene er ordentlige og leselige, vil det være til hjelp både for deg selv og for andre som kanskje låner dem for å gå tilbake til tider da du ikke har anledning til å gjøre det.
3 Når du noterer at noen ikke er hjemme, bør du i tillegg til datoen også notere hva du eventuelt legger igjen ved døren. Hvis du legger igjen en traktat, kan du for eksempel notere nummeret på traktaten. Hvis vedkommende ikke er hjemme når du går tilbake, kan du da legge igjen en annen traktat. Når du så treffer vedkommende, vet du hva han allerede har fått, og det kan danne grunnlag for en hyggelig samtale.
4 Som oftest er det best å velge en annen dag eller et annet tidspunkt når en skal forsøke å treffe slike som ikke var hjemme første gang en arbeidet i distriktet. Det er gjerne lettere å treffe folk hjemme om kveldene. Du har kanskje ikke anledning til å bruke en hel kveld til å gå tilbake til slike som ikke har vært hjemme. Men har du prøvd å starte litt tidligere når du skal på møtet, og foreta besøk på veien? Hvis du har arbeidet i et distrikt i nærheten av der du bor, vil det ikke ta så mye tid eller bety ekstra utgifter å foreta slike besøk. Det kan dessuten være andre forkynnere som kan overta dine notater og prøve å treffe flere hjemme. Kanskje de også har noen i nærheten som de ikke har truffet.
5 Når du skal avgjøre om du skal legge igjen noe litteratur, må du huske på at den ikke må bli liggende slik at den blir synlig for uvedkommende. Vi vil ikke gjøre noe som kan skape problemer for beboeren eller kaste et uheldig lys over Rikets budskap.
6 Men hva skal en gjøre hvis en har foretatt en rekke besøk til forskjellige tider og likevel ikke har truffet vedkommende hjemme? Hvorfor ikke prøve å treffe vedkommende pr. telefon? Når du ringer, vil du naturligvis først si hva du heter, og nevne at du ringer fordi du ikke har truffet vedkommende hjemme. Du kan også henvise til den traktaten eller annen litteratur som du har lagt igjen, og ganske kort komme inn på innholdet. Hvis beboeren reagerer positivt, kan du så fortsette med å presentere det gode budskap.
7 Vi kan være forvisset om at Jehova vil velsigne de anstrengelser vi gjør oss for å avlegge et vitnesbyrd for alle som bor i vårt distrikt.