Hjelp dem som kommer på møtene
1 David sa: «I forsamlingene vil jeg prise [Jehova].» (Sal. 26: 12) David satte likhetstegn mellom «forsamlingene» og dem som tilbad Jehova. Har vi det samme ønske som David? Vi kan vise at vi har det, ved regelmessig å overvære møtene. Der kan vi prise Jehova og oppfordre andre til å gjøre det samme. — Hebr. 10: 24, 25.
2 Det er sikkert flere i deres menighet som kommer på møtene, men som ennå ikke er forkynnere. Tallene viser at det er flere til stede på det offentlige foredraget enn det er forkynnere. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem til å bli kvalifisert til å delta i tjenesten? Noen av dem er barn av slike som tilber Jehova, men en god del er også nyinteresserte. Kan vi hjelpe noen av disse interesserte? Noen av dem har kanskje ikke engang begynt å studere. Når du snakker med dem på møtene, vil du kanskje oppdage at noen av dem vil bli glad hvis du tilbyr deg å lede et bibelstudium med dem.
3 Brødrenes kjærlighet til hverandre og til nyinteresserte går ikke upåaktet hen. En ung mann sa etter at han hadde vært på et møte for første gang: «Jeg ble overrasket over at alle kjente hverandre og snakket så hyggelig med hverandre.» Dette fikk ham til å ønske å fortsette å komme på møtene. Han kunne se at den kjærlighet som brødrene hadde til hverandre, var ekte.
HVORDAN VI KAN HJELPE TIL
4 Vi kan vise andre kjærlighet og omtanke ved å snakke med dem før og etter møtene. Paulus viste at han var levende interessert i andres ve og vel. I Romerne, kapittel 16, sendte han hilsener til en rekke enkeltpersoner. Han viste dermed at han kjente dem godt, og at han var opptatt av deres fysiske og deres åndelige ve og vel. (Rom. 16: 1—16) Han sendte blant annet hilsener til noen som var blitt ’kristne før ham’. Det viste at han var interessert i mennesker som befant seg på ulike stadier for åndelig vekst. Det han sa om dem, viser at han hadde tatt seg tid til å bli kjent med dem. Han var interessert i dem. Han forstod deres problemer og kunne hjelpe dem i åndelig henseende. Når vi kommer tidlig på møtene, får vi god anledning til å bli bedre kjent med andre og til å oppmuntre dem. La oss prøve å komme på møtene mellom 15 og 20 minutter før de begynner, og bli igjen en stund etterpå, så vi kan få bedre anledning til å oppmuntre andre.
5 Vi kan oppmuntre nye som kommer på møtene, ved å vise dem hvordan de kan forberede seg. Vi kan oppmuntre dem til å besvare spørsmål og til å melde seg inn på den teokratiske tjenesteskolen når de er kvalifisert til det. Noen praktiske forslag fra en erfaren forkynner kan være til hjelp for de nye når de skal utarbeide elevtaler, og når de forbereder seg på å kommentere med egne ord. — Se Håndbok for den teokratiske tjenesteskolen, leksjonene 4, 7 og 18.
6 Når vi som Jehovas ’forsamlinger’ viser hverandre ekte kjærlighet, vokser vi i åndelig henseende, og vi blir knyttet nærere sammen med enhetens bånd. (Gal. 6: 10) Vi får et sterkere ønske om å delta i menighetens virksomhet og om å ha en større andel i forkynnelsesarbeidet. La oss derfor fortsette å hjelpe de nye til å prise og ære Jehova.