Vi presenterer det gode budskap — som en familie
1 En familie som fullt ut er engasjert i den hellige tjeneste — en familie hvor både faren, moren og barna tjener Gud helhjertet — er til pris for Jehovas store navn. Vi er glad for at det er mange slike familier i Jehovas folks menigheter verden over.
2 Det er selvfølgelig faren som i første rekke har ansvaret for at familiens åndelige behov blir dekket. (1. Kor. 11: 3) Når hans kone og barna samarbeider, kan familien øve en sterk innflytelse på andre. (Matt. 5: 16) Blant annet på hvilke måter kan dette samarbeidet komme til uttrykk?
FORELDRENE TAR LEDELSEN
3 I mange tilfelle er faren eldste eller menighetstjener. Det betyr at han i tillegg til å ta seg av familien må vie menigheten noe av sin tid og oppmerksomhet. Det er farens ansvar å sørge for at tiden blir fordelt slik at familien ikke forsømmes. Det er ikke alltid lett, siden det er så mye som krever hans begrensede tid. Men fordi familien er hans viktigste ansvar, bør han regelmessig sette av noe av sin verdifulle tid slik at han og familien kan studere sammen, gå ut i felttjenesten og på møtene sammen og delta i passende atspredelser sammen. Omstendighetene og andre forpliktelser kan føre til at farens timeplan forandres fra tid til annen, men så verdifullt det er når han kan bruke tid i felttjenesten sammen med familien hver måned!
4 Det er nødvendig at moren samarbeider. Hun kan utfylle faren på en høyst viktig måte ved å hjelpe ham med å lære opp barna i tjenesten. Hennes eksemplariske nidkjærhet vil øve innflytelse på barna og i høy grad bidra til at deres verdsettelse av tjenesten vokser. — 2. Tim. 3: 14, 15.
5 Det er mange fine eksempler på situasjoner hvor bare den ene av foreldrene har båret den åndelige ansvarsbyrde og med godt resultat har lært opp barna i tjenesten. På grunn av morens eller farens gode eksempel har mange unge tatt et fast standpunkt for sannheten og også begynt i heltidstjenesten.
BARNAS ANSVAR
6 Hva med barnas ansvar? Til og med Guds fullkomne Sønn, Jesus, måtte ledes og undervises av foreldrene sine da han var barn. (Luk. 2: 51) Når far og mor planlegger at familien skal gå ut i tjenesten sammen, er barna derfor forpliktet til å vise sin gudhengivenhet ved å samarbeide med foreldrene. — Ef. 6: 1—3.
7 Å tilbe sammen som en familie — det at en studerer, deltar i felttjenesten og overværer møtene sammen — styrker kjærlighetens og enhetens bånd i familien. Både foreldre og barn har ansvar i denne forbindelse.