Fortsett å bære frukt med utholdenhet
1 Da apostelen Paulus skrev til menigheten i Kolossæ, mindre enn 30 år etter Jesu Kristi død og oppstandelse, kunne han si at sannheten om det gode budskap bar frukt og ble utbredt i hele verden. (Kol. 1: 5, 6) I dag har Jehovas vitner i mye større utstrekning bokstavelig talt forkynt det gode budskap om Riket «like til jordens ender». (Apg. 1: 8; Joh. 14: 12) I tjenesteåret 1989 økte antall Rikets forkynnere verden over med 5,6 prosent, og vi nådde et høydepunkt i antall forkynnere på 3 787 188 i 212 land.
2 I land hvor forkynnelsen av Guds rike er forbudt og rapportene er ufullstendige, har det funnet sted en enda større økning — 7,6 prosents økning ble rapportert! Trass i alle de problemene som finnes i disse landene, fortsetter forkynnerne å ’bære frukt med utholdenhet’. (Luk. 8: 15, NW) Noen steder har presset avtatt, men i andre land er forholdene fortsatt vanskelige.
3 I land hvor vi har større frihet til å forkynne om Riket, møter vi andre problemer. Vi støter på mye apati og likegyldighet, særlig der hvor det er materiell velstand. Jehovas tjenere må være på vakt mot å anta slike holdninger. Vi ønsker ikke at materielle interesser, fornøyelser, atspredelser og andre distraherende faktorer skal overskygge vår teokratiske virksomhet. Det kan føre til at vi blir likegyldige og undervurderer nødvendigheten av å fortsette å bære frukt med utholdenhet. — Luk. 21: 34—36.
NØDVENDIG Å VÆRE UTHOLDENDE OG ANSTRENGE SEG
4 Uansett om vi møter motstand i forkynnelsen av det gode budskap eller forholdsvis fritt kan oppfylle våre kristne forpliktelser, må vi være utholdende. I noen land har våre brødre arbeidet under vanskelige forhold i mange tiår. Deres utholdenhet under slike forhold har bevirket en godkjent tilstand, og de høster nå rike velsignelser. (Rom. 5: 3—5, NW; Gal. 6: 9) Uansett hva slags vanskeligheter vi måtte møte, ønsker vi å fortsette å være utholdende. Vitnesbyrdet om Riket må avlegges, og vi må alle fortsette å vise vår ulastelighet. Ved vår utholdenhet skal vi vinne vår sjel eller vårt liv. — Mark. 13: 10; Luk. 21: 19, NW.
5 Vi kan vise at vi ikke tar åndelige ting for gitt, ved å anstrenge oss kraftig i Jehovas tjeneste og ikke gå trett i forkynnelsesarbeidet. I noen land hvor transportmidler utgjør et problem, hvor det er mangel på det nødvendige til livets opphold, og hvor det er økonomiske problemer, er det ingen som tar det med ro når det gjelder forkynnelsen av det gode budskap. I enkelte av disse landene har menighetsforkynnerne gjennomsnittlig mellom 14 og 17 timer i felttjenesten hver måned. Antall pionerer øker også jevnt. Det får oss som har mange materielle goder, til å stoppe opp og tenke. Kan vi øke vår regelmessige andel i det viktige arbeid som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler?
KAN VI GJØRE MER?
6 Hvis vi skal kunne bruke mer tid i felttjenesten, kan det være at vi må foreta en liten forandring i vår timeplan. Hvis vi har brukt en time i felttjenesten om søndagen, kunne vi kanskje bruke ytterligere en time til å foreta gjenbesøk eller lede et bibelstudium. Eller hvis vi leder et bibelstudium, kunne vi kanskje bruke en time i hus-til-hus-arbeidet eller foreta noen gjenbesøk før studiet. Om lørdagen, etter at vi har brukt et par timer i bladarbeidet, kunne vi kanskje levere blad på en bladrute som vi har opparbeidet, eller prøve å foreta noen gjenbesøk. De som bor i byområder, vil kanskje velge å bruke noen timer i gatearbeidet. På denne eller på andre måter kan det være mulig å øke sin andel i felttjenesten. De gode resultatene vil da også øke tilsvarende.
7 Når vi bruker mer tid i felttjenesten ved å foreta gjenbesøk, vil det uten tvil føre til at det blir ledet flere bibelstudier. Med tiden vil det bety at flere mennesker kommer i sannheten og hjelper oss med å fullføre forkynnelsen av Riket. — Matt. 28: 19, 20.
BØNN ER VIKTIG
8 Hvis vi skal kunne fortsette å bære frukt med utholdenhet, må vi søke Jehovas velsignelse og la oss lede av hans ånd. Vi må ta tjenesten med i våre bønner til Jehova. Når vi gjør det, blir vi minnet om at vi er hans medarbeidere. (1. Kor. 3: 9) Med Jehovas hjelp kan vi holde ut i tjenesten, selv om vi ikke ser noen umiddelbare resultater. I noen områder har økningen først kommet etter at forkynnerne trofast har holdt ut i mange år. Når vi ser framover, er det nødvendig at vi alltid søker veiledning og hjelp fra Gud, slik at vi ikke gir opp, men fullfører vår tjeneste. (2. Tim. 4: 5) Vårt forkynnelsesarbeid bærer fortsatt mye frukt.
9 Jesus understreket nødvendigheten av at vi alltid ber. (Luk. 18: 1) Paulus sa: «Be stadig!» (1. Tess. 5: 17) Det er absolutt nødvendig å være utholdende i bønn nå. Det å dra omsorg for den voksende hjorden år etter år medfører et stort ansvar. Vi ønsker å hjelpe andre til å bære frukt med utholdenhet. Hele organisasjonens og den enkelte forkynners behov må vies oppmerksomhet. Når vi ser behovet for å gi bidrag for å støtte arbeidet og for å gjøre det mulig å fortsette å utgi bibelsk litteratur, vil vi be Jehova om å fortsette å motivere gudfryktige mennesker til å være gavmilde i denne henseende. — 2. Kor. 9: 8—11.
10 Etter hvert som områder i det verdensomfattende distriktet åpnes for teokratisk virksomhet i større utstrekning enn noen gang før, forstår vi enda bedre formaningen i Kolosserne 4: 2: «Vær utholdende i bønn, våk og be, med takk til Gud!» Vi bør be om at våre brødre overalt må fortsette å bære frukt og hjelpe andre sauelignende mennesker som blir funnet i områder hvor det tidligere har vært vanskeligere å forkynne.
VIS TAKKNEMLIGHET
11 Vi er svært takknemlige for den overflod av åndelige goder som vi får del i. Vi ønsker å takke Jehova for dette, og vi ber også om at han må fortsette å velsigne det arbeid som den tro og kloke tjener og dens styrende råd utfører. Deres ydmyke, utrettelige anstrengelser til gagn for oss og for sauelignende mennesker over hele verden blir høyt verdsatt.
12 Når vi sår Rikets sæd, blir det levert enorme mengder litteratur. (Matt. 13: 3—8, 18—23) Men det er fortsatt behov for bibler og bibelsk litteratur. Verdensrapporten viser at det er blitt utført et godt arbeid med hensyn til å plante og vanne ved at det er blitt foretatt gjenbesøk og ledet bibelstudier. Mens vi fortsetter å gjøre vårt i disse viktige grenene av tjenesten, takker vi Jehova for at han velsigner veksten. Ja, vi ber om at han må velsigne den. — 1. Kor. 3: 6, 7.
ANDRE BEHOV
13 Fordi de kristne er i verden, men ikke er noen del av den, vil de fortsatt møte prøvelser og vanskeligheter, og disse vil stadig øke nå i de siste dager. Noen utholder nå forfølgelse eller andre vanskeligheter. Andre må utføre sin kristne virksomhet i krigsherjede land. Mange av våre brødre har opplevd naturkatastrofer, for eksempel jordskjelv, tyfoner og orkaner. Når slike ting inntreffer, bør vi be for dem av våre brødre som befinner seg i disse områdene. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 12: 5; 2. Korinter 1: 11.) Noen ganger er det nødvendig å oppsøke eller skrive til representanter for myndighetene angående forbud mot vårt arbeid, forfølgelse av våre brødre eller andre forhold som berører Rikets interesser. Under slike omstendigheter gjør vi selv det vi kan, og vi ber bønner om at disse representantene må bli velvillig innstilt til våre medtjenere. — 1. Tim. 2: 1, 2.
14 Familier som lever i Satans onde verden, utsettes for stort press. (2. Kor. 4: 4) Ektepar kan bli stilt overfor alvorlige problemer. De bør oppmuntres til å be om å få Guds veiledning, og vi kan også be for dem. (1. Kor. 7: 5; 1. Pet. 3: 7) Familieoverhoder bør verdsette at Jehova vil lytte til deres oppriktige bønner om veiledning med hensyn til å lede sitt hus på en god måte. (Dom. 13: 8; Fil. 4: 6, 7) Både unge og gamle kommer opp i situasjoner som kan være en påkjenning. Det kan være på skolen, på arbeidsplassen, på reise eller i andre situasjoner. Bønn hjelper oss til å motstå denne onde verdens ånd og til å fortsette å bære frukt og gjøre det som er godt i Guds øyne. — Matt. 6: 13; Ef. 6: 13—18; 1. Joh. 3: 22.
15 Jehova er den som hører bønner. (Sal. 65: 3) Vi trenger til enhver tid å kaste våre bekymringer på ham. (Sal. 55: 23) Vi har anledninger til å vise vår omsorg ved at vi ber for alt som har med Rikets interesser å gjøre, og for alle våre brødres ve og vel. Når vi tenker over det arbeid som blir utført av dem som tar ledelsen i menigheten, og av dem som leder det verdensomfattende utvidelsesprogrammet, når vi tar oss av dem som er åndelig syke, eller tar oss av andre problemer, små eller store, bør vi alle legge slike saker fram for Jehova i bønn. (1. Tess. 5: 25; Jak. 5: 14—16) Ja, vi kan kaste våre bekymringer på Jehova i full tillit til at uansett hva vi ber om i samsvar med hans vilje, vil han høre oss. (1. Pet. 5: 7; 1. Joh. 5: 14) Måtte vi være ivrige i tjenesten for Riket og hele tiden se hen til Jehova og be ham om å hjelpe oss til å fortsette å bære frukt med utholdenhet.