Økt innsats gir økt lønn
1 Jehova Gud har på mange måter vist at han har kjærlighet til menneskene. Jesus fremhevet Guds store kjærlighet da han sa til en folkemengde at Gud «lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett». (Matt. 5: 43—48) Ved en annen anledning viste Jesus hva som var hans Fars største uttrykk for kjærlighet — det at han ofret sin enbårne Sønn for at vi skulle kunne oppnå frelse. (Joh. 3: 16) Jesus oppfordret sine tilhørere til å vise at de satte pris på Jehovas kjærlighet. Bestreber vi oss på å gjøre det?
2 For å kunne gi uttrykk for vår fulle verdsettelse og oppnå varige velsignelser som følge av Jehovas kjærlighet må vi lære ham å kjenne. (Joh. 17: 3) Vi trenger veiledning for å kunne vite hvordan vi skal tjene ham på en måte som han godkjenner. Jehova har vist sin kjærlige omtanke ved å gi oss sitt inspirerte Ord, Bibelen, og ved å oppreise sin enestående organisasjon, som vi får veiledning gjennom. (Matt. 24: 45—47; 2. Tim. 3: 16, 17) Som Jehovas innviede folk er vi blitt opplært i hans veier. Men viser vi ved våre personlige bestrebelser at vi setter pris på Jehovas kjærlighet? Følger vi hans veiledning for å behage ham og på den måten gjøre det som er til gagn for oss selv? (Jes. 48: 17; Jak. 1: 22) Apostelen Paulus skrev i 1. Korinter 3: 8: «Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid.»
3 Ja, vi må arbeide med det for øye å gjøre det som Gud vil at vi skal gjøre. Alle gjør ikke åndelige fremskritt like fort. Det er mange faktorer som kan komme inn i bildet, og det er uklokt å sammenligne oss med andre på en måte som gjør oss motløse. Men det som er viktig, er den personlige innsats vi gjør. Hva kan vi gjøre for å nærme oss organisasjonen enda mer? Er det områder hvor vi bedre kan påta oss våre personlige forpliktelser som kristne? Hva vil det kreve av oss å støtte bedre opp om menighetens virksomhet? Er det visse punkter i den veiledning organisasjonen gir, som vi trenger å anvende? — 1. Tim. 4: 16.
ETTERLIGN DE TROFASTE
4 Det gode budskap om Riket er blitt forkynt i flere tiår av trofaste brødre og søstre. Disse trofaste personene er i likhet med Paulus eksempler til etterfølgelse. (1. Kor. 11: 1) De har reagert positivt på Guds kjærlighet og har høstet mange velsignelser på grunn av sitt harde arbeid og sine personlige bestrebelser på å følge Bibelens veiledning. De utgjør en solid kjerne av aktive arbeidere i menigheten. De unndrar seg ikke sitt personlige ansvar. Vi kan se frukten av det arbeid hver enkelt av dem har gjort. — Rom. 1: 13; 2. Kor. 3: 1—3.
5 Titusener av nye strømmer nå til organisasjonen hvert år. (Jes. 60: 8) De gjør seg også alvorlige anstrengelser for å bli voksne i åndelig forstand, og de fortjener ros for sin iver i forkynnelsesarbeidet. De erfarer hvordan Jehova velsigner dem som arbeider hardt i tjenesten for ham. Det eksempel som modne brødre og søstre foregår med, hjelper de nye til å forstå at dette ikke er en tid da vi kan begynne å ta det med ro eller stoppe opp i tjenesten for Gud. Enten vi er nye eller erfarne forkynnere, kan vi spørre oss selv om vi fortsetter å vokse åndelig sett, om vi påtar oss vårt personlige, kristne ansvar, og om vi benytter oss av alle teokratiske foranstaltninger.
VI MÅ ANVENDE DET VI LÆRER
6 Jakob skrev at vi må være ’gjerningens gjørere’. (Jak. 1: 25) Så kunnskap i seg selv er ikke nok. Jesus, Guds Sønn, visste hvor viktig dette grunnprinsippet om lydighet er. (Joh. 8: 28) Han sa i Matteus 7: 24: «Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann.»
7 Anvender vi det vi lærer på kretsstevnene? Skjønner vi hvorfor det er så viktig å holde oss våkne og være nøkterne i denne tiden? Er vi på vakt overfor Satans listige angrep og snarer? Setter vi pris på den veiledning og de advarsler vi stadig får av organisasjonen angående behovet for moralsk og åndelig renhet i menigheten? I hvilken grad anvender vi personlig det vi hører? — Jak. 1: 23—25.
8 Programmet for den spesielle stevnedagen i dette tjenesteåret understreker behovet for å være hellig, ettersom Jehova er hellig. (1. Pet. 1: 14—16) Hellighet vil si religiøs renhet. Det sikter til det å være satt til side for tjenesten for Gud. Vi er blitt betrodd det gode budskaps tjeneste. Vi må derfor være rene både åndelig, moralsk og fysisk sett, så vi kan være verdige til å bære sannhetens hellige Ord. Det vil si at vi må vie oss selv mer enn vanlig oppmerksomhet. (Hebr. 2: 1, NW) Når vi gjør det, vil vi høste velsignelser som står i forhold til vår personlige innsats.
HVORDAN VI HAR GAGN AV PERSONLIG STUDIUM
9 Personlig studium hjelper oss til å bygge opp en sterk tro og øker vår verdsettelse av sannheten. Det gir oss tillit og gjør at vi kan snakke med autoritet. Det gir oss innsikt og skjelneevne og hjelper oss til å ta på oss den nye personlighet. (Kol. 1: 9—11) Men et produktivt studium krever tid og anstrengelser, og det finnes ingen snarvei til nøyaktig kunnskap og åndelig rikdom. Jo mer arbeid vi legger ned i vårt studium, jo mer får vi ut av det. — 2. Kor. 9: 6, 7; Gal. 6: 7.
10 Setter vi av nok tid hver uke til å forberede oss til menighetsmøtene? Det er blant annet på den måten vi kan vise at vi setter pris på den åndelige føde Jehova gir oss gjennom den tro og kloke tjener. Det at vi forbereder oss godt til møtene, hjelper oss til å følge planen for lesing og studium av Guds Ord. Setter vi av tid hver uke til å lese Bibelen etter planen for den teokratiske tjenesteskolen? Det tar bare noen få minutter hver dag å lese stoffet og meditere over det. Tjenestemøtet hjelper oss til å holde oss våkne for måter vi kan gjøre vår offentlige tjeneste virkningsfull på. Forbereder vi oss til det, og tenker vi spesielt over hvordan vi kan bruke dette stoffet i tjenesten? Og går vi inn for å bruke det med det samme? Vi bør treffe spesielle tiltak for å forberede oss til Vakttårn-studiet og menighetsbokstudiet. Gjør vi det?
DELTA I MØTENE
11 Vi kan få mer ut av møtene hvis vi deltar i dem. Når vi forbereder oss til møtene og så går inn for å delta, beholder vi konsentrasjonen under møtet, og det blir lettere for oss å dra nytte av andres kommentarer. Mange husker godt hvor mye arbeid de la ned i sin første kommentar på et møte eller sin første elevtale på den teokratiske tjenesteskolen. Nervøsiteten har kanskje gitt seg, men fortsetter vi å arbeide hardt for å gjøre vår åndelige fremgang åpenbar for alle? (1. Tim. 4: 15) Andre har gagn av og blir oppmuntret av våre kommentarer. Hvis vi er godt forberedt ved at vi har studert det stoffet som vil bli behandlet på møtene, vil vår meningsfylte andel i møtene oppgløde andre til kjærlighet og gode gjerninger. — Hebr. 10: 23—25.
12 Våre kommentarer bør ikke være lange og kompliserte. Vanligvis er det best å komme med korte kommentarer som direkte besvarer de spørsmålene som blir stilt, eller som klargjør anvendelsen av et skriftsted. Hvis vi er godt forberedt, vil vi kunne kommentere med egne ord. Det er til langt større gagn for oss selv og andre. Hvorfor? Fordi det gjør at vi må tenke over det vi sier, og forklare punktet slik vi forstår det. Det kan gjøre det lettere for andre å forstå stoffet, og det gjør det lettere for oss å huske opplysningene når vi skal bruke dem senere.
SÅ RIKELIG I FELTTJENESTEN
13 Vår kristne tjeneste er en skatt. (2. Kor. 4: 7) Ser du slik på det? Gjennom tjenesten har vi det privilegium å gi uttrykk for vår tro overfor andre. Jesus sa at det hjertet er fullt av, taler munnen. (Luk. 6: 45) Den personlige innsats vi gjør for å ha en full andel i felttjenesten, gjør at vi kan høste mange velsignelser. Vår forståelse av sannheten blir skjerpet, og vi blir flinkere til å bruke Bibelen. Vi erfarer den glede det er å gjøre andre kjent med sannheten og hjelpe dem til å lære om sin store Skaper. Vi er vitner om at Guds styre og overherredømme er rettmessig. Vi er lykkelige, for vi vet at vi behager Jehova, blir et avbilde av ham og gjør hans vilje. — Matt. 5: 48.
14 Hvis vi hele tiden måler vår personlige innsats, vil vår tilbedelse av Jehova aldri bli en symbolsk tjeneste. Hva vil det si? Det vil si at vi ikke blir halvhjertet når det gjelder å gjøre Guds vilje, at vi ikke bare utfører et minimum av tjeneste uten ekte, inderlig hengivenhet og uten å anstrenge oss. Vår tjeneste for Jehova må være helhjertet. Vi er ifølge Bibelen forpliktet til å legge hele vår sjel i tjenesten for ham. (Kol. 3: 23, 24) Omstendighetene er riktignok forskjellige, og Jehova krever ikke mer av oss enn vi klarer. Men han venter at vi gjør det vi kan gjøre. (Matt. 22: 37) Ettersom vi på grunn av den falne menneskenatur har en tilbøyelighet til å spare oss, gjør vi vel i å granske oss selv fra tid til annen for å se på hvilke måter vi kan forbedre vår tjeneste for Gud. Har vi for vane å gjøre det?
15 Vi må passe på at personlige ønsker ikke hindrer oss i å yte vårt beste i tjenesten for Jehova. Fornøyelser, hobbyer og atspredelser må holdes på sin rette plass. Vi må også være på vakt mot tendensen til å bli for opptatt av verdslige aktiviteter. Når vi følger Jesu veiledning i Matteus 6: 22, 23 (NW), vil vi uten tvil kunne bestrebe oss mer på å fremme åndelige interesser, og vi vil høste deretter.
16 Når vi fortsetter å arbeide hardt for å ta på oss den nye personlighet, vil vi påta oss det ansvar vi selv er pålagt når det gjelder å følge veiledning og forslag vi får på menighetsmøtene og stevnene og gjennom litteraturen. Måtte hver enkelt av oss studere flittig, delta aktivt i møtene og være med på det arbeid som består i å gjøre disipler, i den grad våre omstendigheter tillater det. Når vi på den måten viser at vi setter pris på Guds kjærlighet, kan vi være forvisset om at vi vil høste rikelig i åndelig henseende nå og bevare et sikkert håp om evig liv i Jehovas nye verden.