Spørrespalten

● Hvorfor blir det anbefalt at forkynnerne går i den menigheten som har det distriktet hvor de bor?

Det er viktig å gjøre ting på en teokratisk måte og på en måte som vitner om orden. Paulus skrev: «For Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud. . . . alt må gå sømmelig og ordentlig for seg!» — 1. Kor. 14: 33, 40.

Selv om det kan forekomme enkelte unntak på grunn av transportvanskeligheter, arbeidstid eller behov for hjelp til å føre tilsyn, er det vanligvis best at vi går i den menigheten som har det distriktet hvor vi bor. Det gjør det lettere å delta i felttjenesten, og vi trenger ikke å reise så langt for å arbeide sammen med en gruppe. Det gjør det lettere å samarbeide med andre i menigheten og å lede nyinteresserte til de møtene som det er lettest for dem å komme på. Vi beholder dessuten en nær kontakt med andre brødre og søstre som bor i nærheten, og som kan hjelpe oss når vi skulle trenge det.

Når vi ydmykt arbeider innenfor de tiltak som er truffet, viser vi at vi lar Rikets interesser komme først. (Luk. 16: 10) Når en ny menighet blir opprettet eller menighetsbokstudiene inndeles på en ny måte, foretrekker vi kanskje å bli hos bestemte venner. Men ved at vi godtar den nye ordningen, kan vi skaffe oss nye venner og utvide vår teokratiske omgangskrets. Det er også lettere for de eldste å være hyrder for hjorden og forbedre menighetens åndelige tilstand når forkynnerne bor innenfor det distriktet som hører med til den menigheten de går i.