Vis andre personlig interesse
1 Jehovas interesse for andre kommer tydelig til uttrykk. Har han ikke vært gavmild mot sine skapninger for at de skal få dekket sine materielle behov? (1. Mos. 1: 29, 30; 2: 16, 17; Matt. 5: 45; jevnfør Lukas 6: 35.) Og har han ikke framfor alt vist oss personlig interesse ved å sørge for at vi kan bli befridd for synden og døden? — Joh. 3: 16.
2 Da Jesus var på jorden, etterlignet han sin Fars fullkomne eksempel ved å vise andre personlig interesse. (Matt. 11: 28—30; 1. Pet. 2: 21) Da en spedalsk mann sa til Jesus: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren», svarte Jesus: «Jeg vil» og helbredet mannen. (Matt. 8: 2, 3) På veien til byen Nain møtte Jesus et begravelsesfølge. En ung mann, som var en enkes eneste sønn, var død. Fylt av medlidenhet oppreiste Jesus ham til livet igjen. (Luk. 7: 11—15) Uten å bli bedt om det viste Jesus andre personlig interesse. Han mente at også små barn var verd hans tid og oppmerksomhet, og han hadde det aldri for travelt til å trøste og oppmuntre andre. — Matt. 20: 31—34; Mark. 10: 13—16.
FAMILIE OG VENNER
3 Vi bør bestrebe oss på å være lik Jehova og Jesus når det gjelder å se etter muligheter til å vise andre personlig interesse. La oss derfor se på noen anledninger vi har til å gjøre det.
4 Det er for eksempel viktig at dere brødre er oppriktig interessert i deres egen familie og ikke forsømmer dens åndelighet. Det vil si at dere bør studere med familien regelmessig. Når dere har familiestudium, drøfter dere da stoffet på en slik måte at det er interessant og av praktisk verdi? Følger dere opp ved å gå sammen med hvert familiemedlem i felttjenesten? Er det da en hyggelig stund? Hjelper dere barna til å få et ønske om å hjelpe andre og på den måten vise kristen nestekjærlighet? Dere ektepar, har dere et familiestudium selv om dere ikke har barn?
5 Vi ønsker å gi åndelig hjelp til så mange som mulig. Men har vi det så travelt at vi glemmer å vise personlig interesse for dem i menigheten som har spesielle behov? (Ordsp. 3: 27; Gal. 6: 10) I den kristne menighet er det farløse barn, eldre, enker, syke, deprimerte, funksjonshemmede og andre som har spesielle behov. Vi bør vise at vi etterligner Jehova og hans Sønn, ved ikke å forsømme å vise personlig interesse for alle våre brødre og søstre. — 1. Kor. 10: 24; Fil. 2: 4; Hebr. 13: 16.
VELVILLIGE PERSONER VI TREFFER I FELTTJENESTEN
6 Hvordan kan vi vise personlig interesse for dem som studerer Bibelen? Mange av dem har forstått at de bør slutte å ha omgang med verdslige mennesker. Viser vi personlig interesse for dem som studerer, selv om vi har det travelt? Får vi dem som har foretatt forandringer, til å føle at vi gjerne vil at de skal bli våre nye venner? Er vi til oppmuntring for dem, selv om det ikke er vi som studerer med dem? — Jevnfør Markus 10: 28—30.
7 Kan du vise større personlig interesse for dem som er villig til å lytte til det gode budskap? Vil du bestrebe deg på å hjelpe dem med å dekke sitt åndelige behov? Hva kan du personlig gjøre for å ha en større andel i felttjenesten? Hold ikke tilbake hvis du nå er i stand til å yte mer. — Luk. 9: 60—62.
8 Vi må etterligne Jehova og Jesus ved å vise andre personlig interesse. Vi må vise medfølelse og gå inn for å hjelpe, som Jesus gjorde i tilfellet med den spedalske mannen. Ja, vi må alltid være våken for måter vi kan vise andre personlig interesse på.