Vær helhjertet i felttjenesten
Del 1: Verdien av å sette pris på Jehova
1 Helhjertet tjeneste bunner i dyp verdsettelse, det at vi setter pris på Jehova og alt han har gjort for oss. (2. Sam. 22: 2, 3) Når vi setter oss inn i den vanskelige situasjonen som alle som er fremmedgjort for Gud, er i, bør det få oss til å anstrenge oss i tjenesten for ham. (Matt. 9: 36; 2. Kor. 5: 14, 15) Jo mer hengitt vi er til Jehova, og jo mer vi bryr oss om andre, jo mer vil vi bli motivert til å delta med glede i felttjenesten. (Matt. 22: 37—39) Vår tjeneste blir da en skatt som vi setter høyt. (2. Kor. 4: 7) Men hvordan kan vi framelske en slik verdsettelse av tjenesten?
HVORDAN VI KAN FÅ VERDSETTELSE
2 Det at vi studerer Bibelen for oss selv og på menighetsmøter, og det at vi under bønn mediterer over det vi lærer, hjelper oss til å komme i et personlig forhold til Jehova. Vi ser hvilke fine egenskaper han har, hvordan hans personlighet er. Følger du en plan for ukentlig bibellesning? Setter du regelmessig av tid til å studere Selskapets publikasjoner? Forbereder du deg til alle menighetsmøtene, er du til stede på dem, og deltar du i dem? (Hebr. 10: 24, 25) Hvis vi under og etter hvert personlig studium mediterer over det vi har studert, setter vi etter hvert større og større pris på Guds velvilje og den sanne tilbedelse av ham. — Sal. 27: 4.
3 En annen måte vi kan øke vår verdsettelse på, er å tenke nøye over det gode eksempel som andre helhjertete tjenere for Gud har foregått med. Profeten Jeremia var fullstendig oppslukt av det arbeid han var betrodd; det var som en flammende ild i hans indre. (Jer. 20: 9) Jesus etterlot oss et eksempel ved å vise verdsettelse og iver. (Joh. 4: 34) Paulus viste ved sine bestrebelser i tjenesten at han var takknemlig for den barmhjertighet han var blitt vist. (1. Tim. 1: 12, 13, 17) Når vi tenker på slike eksempler og på eksempler fra vår egen tid, kan vi framelske en verdsettelse som vil få oss til å bli helhjertete i tjenesten.
4 Når vi lærer om Jehovas herlighet og høye majestet og grunner på hans under, blir vi motivert til å fortelle om hans storverk og synge av fryd til hans ære. (Sal. 145: 5—7) Vi viser at vi setter pris på de anledningene vi har til å vitne om Guds navn, ved at vi aktivt ser etter måter vi kan utbre Rikets budskap på. — Luk. 6: 45.
5 Men er det andre ting som også vil motivere oss til å delta helhjertet i tjenesten? I så fall hva? Hvordan kan de eldste, menighetstjenerne, pionerene og andre erfarne forkynnere hjelpe? Hvilken betydning har det å sette seg mål for å framelske begeistring? Hvilke resultater kan vi regne med? Disse spørsmålene og andre vil bli besvart i denne serien på fem deler, som vil fortsette i de neste utgavene av Vår tjeneste for Riket.