Menighetsbokstudiet
Del 3: Et senter for felttjeneste
1 Det stedet hvor menighetsbokstudiet blir holdt, kan i tillegg til å bli brukt ved gruppestudium også tjene som frammøtested for felttjeneste. Tidspunktet for slike frammøter bør passe for de fleste forkynnerne, og frammøtene bør gi praktisk hjelp til forkynnerne når de skal ut i felttjenesten.
2 Grupper som er godt organisert for studium og tjeneste, bygges opp åndelig sett. Hvem har ikke hatt nytte av oppmuntring eller av forslag til hvordan de kan imøtegå innvendinger, hvordan de kan innlede en samtale, hvordan de kan tilby et bibelstudium, eller hva de kan si på et gjenbesøk? Andre menighetsforkynnere og pionerer som treffes der hvor bokstudiet holdes, gir nettopp slik hjelp. — Gal. 6: 9, 10.
3 Bokstudielederens rolle: Bokstudielederen tar ledelsen og har ansvaret for organiseringen av gruppens virksomhet. Han arbeider regelmessig sammen med forkynnerne i felttjenesten. (1. Pet. 5: 2, 3) Godt forberedte frammøter gir bibelsk og praktisk veiledning som utruster gruppen til felttjenesten. Det er vanligvis bedre at hver bokstudiegruppe har sitt eget frammøte enn at alle gruppene kommer sammen på ett sted. Men to små grupper kan ha felles frammøte om nødvendig. Når felttjenesten kommer etter Vakttårn-studiet, bør frammøtet være kort. Deretter vil hver bokstudieleder ta seg av sin egen gruppe.
4 Faste frammøter oppmuntrer til regelmessig deltagelse i tjenesten. Hvis frammøtene holdes på det tidspunkt og det sted som er fastsatt, planlegger forkynnerne etter det, oppmuntret av at de vet at de vil kunne få distrikt og en å samarbeide med. (Jevnfør Lukas 10: 1.) Selv om studielederen ikke kan være til stede, sørger han for at gruppen får distrikt, og treffer tiltak for den. (om s. 44, 45) Hvis det ikke er noen kvalifisert bror som kan komme og lede et frammøte, kan studielederen gi en søster i oppdrag å gjøre det. (om s. 77, 78; km 3/88 s. 7) Forvirring unngås når gruppen har frammøter regelmessig til fast tid og på et fast sted. Eventuelle midlertidige forandringer bør opplyses en uke i forveien hvis det er mulig.
5 Samarbeid nødvendig: Alle bør bestrebe seg på å ha en meningsfylt andel i de forskjellige trekkene ved felttjenesten. Forkynnere kan ta initiativet til å forberede seg sammen og øve sammen. De bør bruke realistiske innvendinger og situasjoner når de øver. — Ordsp. 27: 17.
6 Vil du at en erfaren forkynner skal hjelpe deg til å bli dyktigere i undervisningsarbeidet? Da kan du snakke med din menighetsbokstudieleder. Han vil kunne sørge for at en kvalifisert forkynner hjelper deg. For å få gagn av det bør du gå inn for å følge de forslagene du får, og holde avtaler.
7 De som bokstudielederen ber hjelpe til, bør være hjelpsomme og være rimelige i sine forventninger. Erfaringen har vist at de som har et positivt og likevektig syn på felttjenesten, og som følger en praktisk fremgangsmåte, best kan lære opp andre. (km 7/79 s. 3, 4; km 8/79 s. 3) Det bør alltid gis ros etter hvert som det går framover. Så kan det settes nye mål. — Jevnfør Lukas 19: 17—19.
8 Vi ønsker å hjelpe hverandre til å bli effektive i forkynnelsen av det gode budskap og i undervisningen. De forverrede verdensforholdene viser at dette arbeidet er presserende. Det gjelder folks liv, og Jehova setter fart i innsamlingsarbeidet. (Jes. 60: 22) Når vi har vår tjeneste i tankene, vil vi samarbeide nært med vår menighetsbokstudiegruppe for å fullføre vårt oppdrag, samtidig som vi formaner og oppmuntrer hverandre. — Rom. 12: 6—8; 2. Tim. 4: 1, 2, 5.