Pass på at du går tilbake
1 Som forkynnere av det gode budskap har vi fått befaling om å gjøre disipler. (Matt. 28: 19, 20) Å foreta gjenbesøk er en viktig del av dette arbeidet. Vi er klar over at folks liv står på spill, så vi ønsker å gjøre alt vi kan, for å stimulere den interesse som ble vist på førstegangsbesøket.
2 Vi bør se på enhver som tar imot litteratur, som en som er verdig til å bli besøkt igjen. Men det er ikke bare på grunnlag av litteraturleveringer vi foretar gjenbesøk. Det er mange som gjerne drøfter Bibelens budskap, men som ikke vil ha litteratur. Så hvis vi merker at det er interesse, bør vi for all del gå tilbake og prøve å stimulere interessen.
3 Gå tilbake til dem som har tatt imot litteratur: Ettersom antall litteraturleveringer er langt høyere enn antall gjenbesøk, er det store muligheter for forbedringer her. En pioner leverte en bok, men syntes han så svært liten interesse. En ettermiddag etter at han hadde foretatt alle de andre gjenbesøkene sine, bestemte han seg for å gå tilbake til den som hadde tatt imot boken. Det ble da startet et bibelstudium.
4 En bror leverte to blad til en mann, men glemte ham, for han trodde at han egentlig ikke var interessert. Få dager senere skrev mannen et brev til den lokale menighet og bad om å bli døpt. En misjonærsøster ble spurt om hva hun mente var den viktigste medvirkende faktor til at hun hadde kunnet hjelpe 74 mennesker til å bli forkynnere. Hun sa: «Vi utførte mye bladarbeid, og jeg fortsatte å gå på gjenbesøk hos dem som hadde tatt imot bladene, til jeg fikk startet bibelstudier med dem.»
5 Noen ganger får vi kanskje bare levert en traktat på det første besøket. Ofte kan vi brukte traktater på en virkningsfull måte på gjenbesøk for å demonstrere et bibelstudium. En kretstilsynsmann som samarbeidet med en søster, leverte en traktat til en kvinne. Det var et svært kort besøk, men han oppmuntret søsteren til å gå tilbake. Søsteren gjorde det og startet straks et bibelstudium.
6 Når det blir vist interesse: Hvis beboeren ikke tar imot litteratur ved det første besøket, behøver ikke det å bety at han ikke er interessert. En forkynner gikk tilbake til et ungt par og fikk vite at de allerede hadde noe av vår litteratur og hadde studert tidligere. De gikk straks med på å gjenoppta studiet. En spesialpioner trodde at en kvinne som alltid sa nei til bladene, egentlig var interessert likevel. Pioneren la bort bladene, og kvinnen var villig til å drøfte noen avsnitt i en av brosjyrene. Etter noen få nye besøk hadde hun et bibelstudium to ganger i uken.
7 Enhver som innvier seg til Jehova, bør føle seg forpliktet til å delta i det arbeid som består i å gjøre disipler. Når vi regelmessig går tilbake til alle som viser interesse, vil vi høste frukter som vil bringe både oss ’og dem som hører på oss’, rike velsignelser. — 1. Tim. 4: 16.