Møtedeltagelse — en alvorlig forpliktelse
1 Hvor alvorlig ser du på det å komme på møtene? Det er et ransakende spørsmål, ikke sant? De fleste av oss vil nok si at vi setter stor pris på møtene. Men meldinger som kommer inn, tyder på at møtedeltagelsen er dalende i mange menigheter. Hva kan årsaken være? Lar noen av oss unødvendig verdslig arbeid, tretthet, lekser, litt uopplagthet eller litt dårlig vær hindre oss i å oppfylle vår plikt til å komme regelmessig sammen? (5. Mos. 31: 12) Siden dette er et bibelsk krav, bør hver og en av oss tenke grundig over spørsmålet: Hvor alvorlig ser jeg på det å komme på møtene?
2 Noen av våre brødre går i timevis på støvete veier og krysser elver hvor krokodiller holder til, for å komme på møtene. I din egen menighet er det kanskje noen trofaste som ’aldri er borte’ fra et møte trass i helseproblemer, vanførhet, tunge arbeidsbyrder eller krevende oppgaver på skolen. (Luk. 2: 37) Hvorfor anstrenger de seg for å komme? Fordi de vet at de ikke kan klare de utfordringer og påkjenninger som denne verden byr på, av egen kraft. De må stole på den styrke som Gud gir. — 2. Kor. 12: 9, 10.
3 De første kristne kom regelmessig sammen for å be, fortelle opplevelser og studere Guds Ord. Dette danner mønsteret for oss i dag. (Apg. 4: 23—30; 11: 4—18; Kol. 4: 16) Vi får undervisning i bibelske profetier og Bibelens lære, i gudfryktig oppførsel og kristne moralnormer og får betimelig formaning angående hvordan vi kan oppnå et bedre liv nå ved nøye å følge bibelske prinsipper. (1. Tim. 4: 8) Vi blir dessuten minnet om vårt håp om at det en dag vil bli slutt på problemene og lidelsene. Det er svært viktig at dette håpet blir holdt levende. — Hebr. 6: 19.
4 Hvor alvorlig ser din familie på møtene? Er møtene en like fast del av timeplanen deres som måltidene og det verdslige arbeidet? Når møtekveldene kommer, vurderer dere da om dere skal på møtet eller ikke? Eller er det slik hjemme hos dere at det ikke er valgfritt om dere skal komme sammen med brødrene? Mange forkynnere husker sine foreldres gode eksempel fra barndomshjemmet. En eldste forteller: «Én ting med pappa var at han alltid passet på at familien kom på møtene. Hvis en av oss var syk, var én hjemme sammen med ham, men resten gikk på møtet!»
5 I senere utgaver av Vår tjeneste for Riket skal vi drøfte verdien av hvert menighetsmøte med sikte på å bygge opp verdsettelsen av disse åndelige gavene. Hvis du er blant dem som kan komme mer regelmessig på møtene, vil disse artiklene hjelpe deg til å innse hva du går glipp av. De vil også komme med nyttige påminnelser til dem som leder møtene, foruten forslag som vi alle kan følge når vi forbereder oss til møtene og deltar i dem. Hvorfor ikke sette dere ned som en familie og vurdere deres møtedeltagelse? Hvis det er rom for forbedringer, så gjør de forandringer som skal til. Regelmessig møtedeltagelse er en helt nødvendig del av vår teokratiske undervisning og må tas svært alvorlig.