Hva slags mennesker bør dere være?
1 En regnskapets dag nærmer seg for hele menneskeheten. Bibelen kaller den «Jehovas dag». Det er da Jehovas dom over de onde skal bli fullbyrdet; det er også da de rettferdige skal bli utfridd. Alle som lever da, vil bli krevd til regnskap for den måten de har brukt livet sitt på. På bakgrunn av dette reiser Peter et tankevekkende spørsmål: «Hva slags mennesker bør dere ikke da være»? Han legger vekt på hvor viktig det er å gjøre «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til», alltid å ha ’Jehovas dag i tankene’ og å være ’plettfrie, lyteløse og fredelige’. — 2. Pet. 3: 11—14.
2 «Gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til»: Å ha en hellig livsførsel vil blant annet si å være et godt eksempel når det gjelder å gjøre gjerninger som vitner om respekt for Bibelens prinsipper. (Tit. 2: 7, 8) En kristen må sky verdslig oppførsel, som er motivert av selvisk, kjødelig begjær. — Rom. 13: 11, 14.
3 «Gudhengivenhet» har vært definert som «personlig hengivenhet overfor Gud som utspringer fra et hjerte som føler dyp verdsettelse av Guds tiltalende egenskaper». En spesiell måte å vise at vi har denne egenskapen på, er å være ivrig i tjenesten. Det er ikke ren og skjær pliktfølelse som får oss til å forkynne; motivet er en dyp kjærlighet til Jehova. (Mark. 12: 29, 30) Fordi det er denne kjærligheten som driver oss, betrakter vi vår tjeneste som et meningsfylt utslag av vår gudhengivenhet. Ettersom vår hengivenhet må vedvare, bør vi være vedholdende i forkynnelsen. Den bør ha en fast plass blant våre ukentlige gjøremål. — Hebr. 13: 15.
4 At vi ’alltid skal ha Jehovas dag i tankene’, vil si at vi skal ha den lengst framme i våre daglige tanker og aldri skyve den i bakgrunnen, til en mindre betydningsfull plass. Det betyr at vi må fortsette å la Rikets interesser komme først i vårt liv. — Matt. 6: 33.
5 ’Plettfrie, lyteløse og i fred’: Som medlemmer av den store skare har vi ’vasket våre kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod’. (Åp. 7: 14) For at vi skal være «plettfrie», må vi hele tiden passe på at vårt rene, innviede liv ikke blir tilflekket av urenheter fra verden. Vi holder oss «lyteløse» ved at vi ikke lar ugudelige, materialistiske gjøremål skjemme vår kristne personlighet. (Jak. 1: 27; 1. Joh. 2: 15—17) Vi viser at vi lever «i fred», ved at vi alltid gjenspeiler «Guds fred» når vi har med andre mennesker å gjøre. — Fil. 4: 7; Rom. 12: 18; 14: 19.
6 Hvis vi klarer å unngå å bli besmittet av verden, vil vi aldri bli ’formet etter denne tingenes ordning’, som er fordømt av Jehova. Våre gode gjerninger vil isteden hjelpe andre til å ’se forskjell på dem som dyrker Gud, og dem som ikke dyrker ham’. — Rom. 12: 2; Mal. 3: 18.
7 I juli var vi på områdestevnet «Glade lovprisere», og den åndelige føden vi fikk der, har gitt oss ny styrke og forsterket vårt ønske om å vise vår gudhengivenhet. Det er mange nye som har fått dette ønsket. Vi kan være til hjelp for dem ved å spørre om de vil bli med oss ut i felttjenesten nå i august.
8 Når vi samvittighetsfullt fortsetter å gjøre «gode gjerninger», opphøyer vi Jehovas navn, menigheten blir styrket, og andre har gagn av det. (1. Pet. 2: 12) Måtte vi alltid være den slags mennesker.