La oss alltid lovprise Jehova
1 Det er få ting som er så viktige at de alltid fortjener vår oppmerksomhet. Det å spise, puste og sove hører med til den kategorien. Dette er noe vi er nødt til å gjøre for å opprettholde livet i fysisk forstand. Paulus stilte forkynnelsen av det gode budskap i en lignende kategori da han formante: «La oss . . . alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud.» (Hebr. 13: 15) Det å lovprise vår himmelske Far, Jehova, er følgelig også noe som fortjener vår oppmerksomhet hele tiden. Det er noe vi bør prøve å gjøre hver dag.
2 Det hendte at noen prøvde å få Jesus til å rette oppmerksomheten mot andre ting. Da sa han: «Jeg [må] forkynne det gode budskap om Guds rike.» (Luk. 4: 43) I løpet av de tre og et halvt årene hans tjeneste varte, hadde alt han gjorde hver dag, på en eller annen måte direkte sammenheng med opphøyelsen av Gud. Vi vet at Paulus var opptatt av å herliggjøre Gud, for han sa ifølge 1. Korinter 9: 16: «Ve meg om jeg ikke forkynte det gode budskap!» Andre trofaste kristne ble oppmuntret til alltid å være rede til å forsvare sitt håp overfor andre. (1. Pet. 3: 15) I vår tid er det hundretusener av nidkjære pionerer og millioner av menighetsforkynnere som bestreber seg på å etterligne disse gode eksemplene.
3 Når vi tenker over den helhjertete iver som Jesus Kristus, vårt Eksempel, viste, stimulerer det oss til å følge nøye i hans spor. (1. Pet. 2: 21) Det kan nok hende at vi blir motløse når vi møter problemer i hverdagen. Kanskje vi har verdslig heltidsarbeid. Vi kan heller ikke forsømme familieforpliktelser, som tar mye av tiden vår. De fleste unge går på skolen hver dag. Noen mener kanskje at det ikke er mulig å lovprise Jehova offentlig hver dag. Det hender at noen lar det gå en hel måned uten at de forkynner det gode budskap på en eller annen måte.
4 Jeremia var en som ikke klarte å la være å forkynne. Da han i en kort periode unnlot å tale i Jehovas navn, ble det som en flammende ild i hans indre, så han greide ikke å la være å tale. (Jer. 20: 9) Til tross for at han møtte motstand som kunne virke overveldende, fant han alltid en eller annen måte å forkynne Jehovas budskap for andre på. Kan vi etterligne hans mot og fortsette å være på utkikk etter anledninger til å lovprise vår Skaper hver dag?
5 Vi bør ikke nøye oss med å snakke om Jehova bare når vi har satt av tid til å samarbeide med andre forkynnere fra hus til hus i menighetens distrikt. Det eneste vi trenger for å forkynne, er et hørende øre. Vi treffer andre mennesker hele tiden hver dag — de kommer hjem til oss, vi jobber sammen med dem, vi står i kø sammen med dem i dagligvareforretningen, eller vi sitter sammen med dem på bussen. Det eneste som skal til, er en vennlig hilsen og et spørsmål eller en bemerkning som er tankevekkende og vil få i gang en samtale. Mange har erfart at dette er den måten å forkynne på som de oppnår best resultater med. Når vi har mange anledninger til å snakke med andre om det gode budskap, ville det være utenkelig for oss å la det gå en hel måned uten at vi forkynner om Riket.
6 Det privilegium det er å lovprise Jehova, vil aldri ta slutt. Som salmisten sa, bør alt som har ånde, love Jehova. (Sal. 150: 6) Hvis vårt hjerte tilskynder oss til alltid å gjøre det, vil vi hver dag benytte oss av anledninger som byr seg til å snakke om Jehova og hans Ord.