Forkynn der det er folk
1 Apostelen Paulus, som var klar over den rolle Guds ånd spilte i forbindelse med hans tjeneste, sa: «Gud fikk det hele tiden til å vokse.» Han sa også: «Vi er Guds medarbeidere.» (1. Kor. 3: 5—9) Dette er et enestående privilegium. Hvordan kan vi vise offentlig at vi er glad for å være Guds medarbeidere? Ved å forkynne det gode budskap for alle vi treffer i hus-til-hus-arbeidet og overalt ellers.
2 Vi har fått påbud om å ’gjøre disipler av mennesker’. (Matt. 28: 19) Hvis vi får snakket med bare noen få når vi er ute i tjenesten, kan det være at vi fort går lei og føler at vi ikke har utrettet noe særlig. På den annen side har vi stor glede av tjenesten når vi treffer mange mennesker og får snakket med dem. Det kan være en utfordring å få gjort dette, ettersom det krever et visst initiativ fra vår side å gå der folk måtte være, så vi kan få kontakt med dem.
3 Eksempler på hvor vi kan forkynne: Vi kan blant annet forkynne på torg, i parker, på rasteplasser, på bussterminaler og på sentralbanestasjoner. Når du reiser med offentlige transportmidler, er du da forberedt på å avlegge et vitnesbyrd? To forkynnere som reiste med en full buss på vei til frammøtet til felttjeneste, snakket sammen om bildet av paradiset i «Kunnskapsboken» og fikk sagt en del om Guds løfter for framtiden. Som de hadde håpet, var det noen som lyttet. Det de sa, gjorde inntrykk på en ung mann som stod like ved siden av dem. Før han gikk av bussen, tok han imot en bok og bad om at noen måtte komme hjem til ham.
4 Mange har funnet glede i å forkynne uformelt. En søster gikk til et kjøpesenter en ettermiddag og henvendte seg til mennesker som var ferdige med innkjøpene, og som så ut til ikke å ha det travelt. Hun fikk levert all den litteraturen hun hadde i vesken. En mann som satt og ventet i bilen, var glad for å få bladene av henne. Han hadde gått på møter før, og samtalen deres vakte hans interesse på nytt.
5 Det er et privilegium å få opphøye Jehovas navn. Når vi er ivrige i forkynnelsesarbeidet, viser vi at vi ikke har oversett hensikten med Guds ufortjente godhet overfor oss. Fordi det «nå er den spesielt antagelige tid» til å hjelpe andre, bør vi oppsøke folk der de måtte være, og fortelle dem om «frelsens dag». — 2. Kor. 6: 1, 2.