«For Gud er alt mulig»
1 Det viktigste arbeidet den kristne menighet gjør, er å forkynne budskapet om Riket verden over. (Matt. 24: 14) Dette er en formidabel oppgave. I mange utenforståendes øyne krever den mye mer av oss enn det vi kan makte. For andre er det nesten ufattelig at vi skal kunne fullføre dette oppdraget til tross for hån og spott, motstand og forfølgelse. (Matt. 24: 9; 2. Tim. 3: 12) Skeptikere er overbevist om at dette arbeidet er umulig å gjennomføre. Men Jesus sa: «For Gud er alt mulig.» — Matt. 19: 26.
2 Gode eksempler for oss: Jesus begynte sin tjeneste som én mann mot verden. Motstandere prøvde å hindre ham i å lykkes, ved å utsette ham for alle tenkelige ydmykelser, og til slutt var de årsak til at han led en smertefull død. Men mot slutten av sitt jordiske liv sa Jesus tillitsfullt: «Jeg har seiret over verden.» (Joh. 16: 33) Egentlig ganske utrolig!
3 Jesu disipler viste det samme mot og den samme iver i den kristne tjeneste som han gjorde. Mange ble pisket, slått, kastet i fengsel og til og med drept. Likevel «gledet [de] seg fordi de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld». (Apg. 5: 41) Under vanskelige forhold klarte de den tilsynelatende umulige oppgave å forkynne det gode budskap «til den fjerneste del av jorden». — Apg. 1: 8; Kol. 1: 23.
4 Hvordan vi kan klare det i vår tid: Vi har også påtatt oss å forkynne om Riket til tross for at det kan virke umulig å skulle klare det. Trass i forbud, forfølgelse, fengsling og andre voldelige forsøk på å stanse oss holder vi det gående. Hvordan er dette mulig? «’Ikke ved militær styrke og ikke ved makt, men ved min ånd,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» (Sak. 4: 6) Vi har Jehova i ryggen, så det er ingenting som kan stanse arbeidet vårt! — Rom. 8: 31.
5 Når vi forkynner, har vi ingen grunn til å være engstelige eller redde eller føle oss utilstrekkelige. (2. Kor. 2: 16, 17) Vi har usedvanlig gode grunner for å gå på med krum hals i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Med Jehovas hjelp vil vi klare ’det umulige’! — Luk. 18: 27.