Er det til hinder for forkynnelsen?

¹ De fleste lever et travelt liv. Jehovas vitner er blant de travleste — vi studerer Guds Ord, går på menighetsmøter og utfører felttjeneste. I tillegg har vi et verdslig arbeid, husarbeid eller lekser og mange andre forpliktelser, noe som alt sammen tar tid. Dette er særlig en utfordring for familieoverhoder.

² På grunn av vanskelige økonomiske forhold en del steder kan det være at familieoverhoder må arbeide lange og harde dager for å forsørge familien. Når en krevende jobb tar det meste av tiden og kreftene deres, har de lite tid og overskudd igjen til forkynnelsesarbeidet. På grunn av forsørgelsesplikten føler kanskje noen at de bare kan delta i tjenesten i liten utstrekning. (1. Tim. 5: 8) Det er ikke tvil om at det er mange former for press knyttet til det å skaffe seg det nødvendige til livets opphold. Men ens arbeid trenger ikke å bli til hinder for forkynnelsen av det gode budskap. (Mark. 13: 10) Vi bør derfor vurdere vår situasjon nøye.

³ Fordi verdens scene skifter hele tiden, kan det være at et familieoverhode synes han må bruke ekstra mye tid på jobben for å skaffe seg en økonomisk reserve med tanke på uforutsette kriser. (1. Kor. 7: 31) Det å bruke mer tid på jobben kan nok tilsynelatende føre til at en får ekstra materielle ting eller flere muligheter til avkobling og underholdning, men vil dette gjøre familien lykkeligere og mer tilfreds hvis det betyr at det blir mindre tid til åndelige gjøremål og møtedeltagelsen blir uregelmessig? Vi ønsker jo ikke at noe skal sette vår åndelighet i fare. Det som det er fornuftig å gjøre, er å følge Jesu råd om å ’samle seg skatter i himmelen’ og være «rik overfor Gud». — Matt. 6: 19—21; Luk. 12: 15—21.

⁴ Søk Rikets interesser først: Jesus lærte sine etterfølgere å la åndelige ting komme foran alt annet. Han formante dem: «Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’» Hvorfor sa han dette? Han forklarte: «Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette.» Hvis vi er helt overbevist om dette, vil vi ikke la det være noe som hindrer oss i å gjøre det Jesus sa videre: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre [nødvendige materielle ting] bli gitt dere i tillegg.» Gud vil sørge for det! (Matt. 6: 31—33) Dette er så avgjort ikke en tid da vi kan la oss distrahere av overdrevne bekymringer angående vårt levebrød eller av et ønske om å være velstående i en tingenes ordning som snart vil forsvinne. — 1. Pet. 5: 7; 1. Joh. 2: 15—17.

⁵ Det viktigste formålet med et lønnet arbeid er at det skal gjøre det mulig for oss å få det vi trenger til livets opphold. Men hvor mye er det vi trenger? Apostelen Paulus skrev: «Når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» Prøver vi å skaffe oss mer enn det? I så fall kan det være at vi høster de konsekvensene Paulus advarte om: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse.» (1. Tim. 6: 8, 9; Matt. 6: 24; Luk. 14: 33) Hvordan kan vi vite om vi har fått så store ønsker at de kan være til hinder for vår tjeneste?

⁶ Hvis vi på grunn av verdslige gjøremål går veldig lite på feltet eller ikke ser behovet for å ofre noe for det gode budskaps skyld, da trenger vi å foreta forandringer i måten vi prioriterer på. (Hebr. 13: 15, 16) En mer beskjeden livsstil vil ha mye å si for om vi klarer å fjerne denne hindringen som står i veien for vår forkynnelse. Rikets interesser bør alltid være det vi prioriterer høyest når det gjelder bruk av tid og krefter.

⁷ Et arbeid som ikke er forgjeves: Paulus oppfordrer oss til alltid å ha ’rikelig å gjøre i Herrens gjerning, idet vi vet at vårt arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren’. (1. Kor. 15: 58) «Herrens gjerning» består i første rekke av det å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) For å gjøre en så god innsats som mulig bør vi sette av tid til felttjenesten hver uke og prøve å la være å bruke den tiden til noe annet. (Ef. 5: 15—17) Da vil verken verdslig arbeid eller noe annet bli til hinder for forkynnelsen vår.

⁸ Når vi gir av oss selv for å gjøre andre kjent med Bibelens sannheter, erfarer vi den spesielle glede som kommer av det å gi. (Apg. 20: 35) Ved å engasjere oss i forkynnelsen av Riket kan vi se framtiden tillitsfullt i møte, «for Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet [vi] har vist mot hans navn». — Hebr. 6: 10.