Vær tilfreds med det du har

¹ Bibelen formaner oss til å forsørge familien vår, men dette må ikke bli det viktigste i livet vårt. Det vi må prioritere, er de åndelige tingene. (Matt. 6: 33; 1. Tim. 5: 8) Det er en utfordring å finne den rette likevekt nå i de ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. (2. Tim. 3: 1) Hva kan hjelpe oss til å gjøre det?

² Ha det bibelske syn: Guds Ord advarer oss om at det å trakte etter rikdom kan føre til åndelig ruin. (Fork. 5: 10; Matt. 13: 22; 1. Tim. 6: 9, 10) I denne avgjørende tiden ville det være katastrofalt om noen av oss ble så opptatt av sitt verdslige arbeid eller av økonomiske bekymringer at de lot åndelige aktiviteter — møter, studium og tjeneste — komme på andreplass i livet. (Luk. 21: 34—36) Bibelen viser hvilken innstilling vi heller må ha: «Når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» — 1. Tim. 6: 7, 8.

³ Det er ikke dermed sagt at de kristne må gå inn for å leve i fattigdom. Men vi bør ha klart for oss hvilke materielle behov vi egentlig har — mat og klær og en bolig som står i rimelig forhold til det som er vanlig standard der vi bor. Hvis vi har det vi trenger til livets opphold, bør vi ikke hele tiden strebe etter en høyere levestandard. Når vi vurderer å kjøpe oss noe eller å påta oss mer arbeid, bør vi spørre oss selv: «Er dette egentlig nødvendig?» Det vil hjelpe oss til å følge det inspirerte rådet: «La deres levemåte være fri for kjærlighet til penger.» — Hebr. 13: 5.

⁴ Hvis vi stoler på Jehova, vil han velsigne oss. (Ordsp. 3: 5, 6) Selv om vi må arbeide hardt for å skaffe oss det vi daglig trenger, lar vi ikke livet vårt dreie seg om slike ting. Enten vi har lite eller mye, stoler vi på at Jehova vil gi oss det vi trenger. (Fil. 4: 11—13) Som følge av det erfarer vi også stor tilfredshet og mange andre velsignelser.

⁵ Etterlign andres tro: En alenemor som oppdrog datteren sin i sannheten, forenklet livet sitt litt etter litt. Selv om hun trivdes godt med bekvemmelighetene i det huset hun bodde i, flyttet hun til et mindre hus og senere til en leilighet. Det gjorde at hun kunne redusere arbeidstiden, slik at hun kunne bruke mer tid i tjenesten. Da datteren var blitt voksen og hadde giftet seg, førtidspensjonerte moren seg, selv om det betydde at hun igjen fikk lavere inntekt. Nå har hun begynt på sitt sjuende år som alminnelig pioner, og hun angrer ikke på at hun har brakt materielle ofre for å sette Rikets interesser på førsteplassen i sitt liv.

⁶ En eldste og hans kone var pionerer i mange år mens de hadde tre mindreårige barn å ta seg av. Hele familien lærte seg å være fornøyd med å få det de trengte, i stedet for å prøve å skaffe seg alt de hadde lyst på. Broren sier: «Vi har måttet leve et enklere liv. Selv om vi har hatt det vanskelig noen ganger, har Jehova alltid sørget for at vi har fått det vi har trengt. . . . Når jeg ser familien sette åndelige interesser først på denne måten, føler jeg at alt er som det skal være, og jeg har følelsen av å utrette noe.» Hans kone sier: «Når jeg ser at han [mannen] er opptatt med åndelige ting, føler jeg en dyp indre tilfredshet.» Barna er også glad for at foreldrene bestemte seg for å tjene Jehova på heltid.

⁷ Bibelen lover at alle som velger å leve et slikt liv i gudhengivenhet framfor å trakte etter materielle ting, skal få rike velsignelser både nå og i det livet som skal komme. — 1. Tim. 4: 8.