Hva prioriterer du?
1 Mange religiøse organisasjoner legger vekt på å utføre veldedig arbeid, for eksempel bygge skoler og sykehus. Jehovas vitner glemmer heller ikke å «gjøre godt og å dele med andre», men prioriterer å hjelpe folk åndelig sett. — Hebr. 13: 16.
2 Mønsteret fra det første århundre: Jesus gjorde mange gode gjerninger i løpet av sin jordiske tjeneste, men hans viktigste arbeid var å vitne om sannheten. (Luk. 4: 43; Joh. 18: 37; Apg. 10: 38) Han gav sine etterfølgere denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20) Og han antydet at de som viste tro på ham, skulle utføre det arbeidet han hadde påbegynt, i mye større omfang enn han hadde gjort. (Joh. 14: 12) Jesus prioriterte forkynnelsesarbeidet fordi dette arbeidet hjelper folk til å lære hvordan de kan oppnå frelse. — Joh. 17: 3.
3 Apostelen Paulus betraktet sin forkynnervirksomhet som «en nødvendighet», et krav han ikke kunne overse. (1. Kor. 9: 16, 17) Han var villig til å bringe alle slags ofre, utholde alle slags trengsler og tåle alle slags vanskeligheter som måtte være nødvendige for å kunne utføre tjenesten. (Apg. 20: 22—24) Apostelen Peter og hans medarbeidere hadde samme innstilling som ham. Til tross for at de ble fengslet og slått, «fortsatte de hver dag uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus». — Apg. 5: 40—42.
4 Hva med oss? Prioriterer vi det arbeidet som går ut på å forkynne det gode budskap om Riket og gjøre disipler? Har vi i likhet med Jesus dyp omtanke for dem som er «flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde»? (Matt. 9: 36) Det som skjer i verden, og Bibelens profetier viser tydelig at tiden er i ferd med å løpe ut for denne onde ordning! Det at vi har klart for oss hvor viktig forkynnelsesarbeidet er, vil motivere oss til å fortsette å forkynne med iver.
5 Vurder din situasjon: Siden personlige omstendigheter i mange tilfeller forandrer seg, er det bra om vi en gang iblant tenker over om vi kan foreta noen justeringer som gjør at vi kan bruke mer tid i forkynnelsen. En søster hadde vært alminnelig pioner i 50-, 60- og 70-årene, men fant det så nødvendig å slutte på grunn av dårlig helse. Med tiden fikk hun imidlertid bedre helse. For ikke så lenge siden revurderte hun sin situasjon og kom til at hun kunne bli pioner igjen. Så glad hun var for å gjennomgå pionertjenesteskolen i en alder av 90 år! Hvordan er det med deg? Skal du snart gå ut av skolen eller gå av med pensjon? Kan det være at din nye situasjon gir deg mulighet til å bli pioner?
6 Da Jesus så at Marta «var distrahert, idet hun tok seg av mange plikter», antydet han på en vennlig måte at hun ville få større velsignelser hvis hun gjorde tingene på en enklere måte. (Luk. 10: 40—42) Kan du forenkle din livsstil? Hvis for eksempel begge ektefellene er ute i arbeidslivet, kan familien da vurdere om den kan klare seg med én inntekt hvis det blir gjort noen justeringer? Mange har erfart at det har gitt dem åndelige fordeler å foreta justeringer som har gjort at de har kunnet gjøre mer i tjenesten.
7 Måtte vi alle følge Jesu og apostlenes eksempel! Vi kan være sikker på at Jehova vil velsigne de oppriktige anstrengelsene vi gjør oss for å delta i den viktige forkynnelsen av det gode budskap om Riket i så stor utstrekning som mulig. — Luk. 9: 57—62.