«Elsk Jehova, alle dere hans lojale»
Jesu død minnes 4. april
1 For flere år siden, da Ukraina var under kommunistisk styre, hadde myndighetene nøye oppsyn med brødrene — særlig når dagen for Herrens aftensmåltid nærmet seg — for de håpet å finne møtestedet deres. Dette var alltid et problem, siden myndighetene visste omtrent hvilken dag høytiden skulle feires. Hva kunne brødrene gjøre? En gang hadde en søster oversvømmelse i kjelleren i huset sitt. Siden myndighetene ikke ville tenke seg at folk ville samles der i vann til knærne, laget brødrene en plattform som gikk over vannet. De som var til stede, måtte sitte sammenkrøkt på denne plattformen, for det var så lavt under taket, men det var ingen som forstyrret dem mens de gledet seg over å feire minnehøytiden.
2 Det at våre ukrainske trosfeller var så innstilt på å følge budet om å minnes Jesu død, var et flott bevis på deres kjærlighet til Gud. (Luk. 22: 19; 1. Joh. 5: 3) Slike eksempler kan være til oppmuntring for oss når vi møter vanskeligheter i livet, og kan også gjøre oss enda mer bestemt på å være til stede ved feiringen av Herrens aftensmåltid 4. april. Da viser vi at vi føler det på samme måte som salmisten, som sang: «Elsk Jehova, alle dere hans lojale.» — Sal. 31: 23.
3 Hjelp andre til å få større kjærlighet til Gud: Vår kjærlighet til Gud får oss også til å innby andre til å overvære minnehøytiden sammen med oss. Innlegget i Vår tjeneste for Riket for februar oppfordret oss til å sette opp en liste over dem vi har tenkt å innby. Er du godt i gang med å innby alle du har på listen din? Ta deg tid til å forklare dem hvor viktig minnehøytiden er. Kanskje det blir lettere for dem å komme hvis du gir dem en vennlig påminnelse om datoen og klokkeslettet og tilbyr deg å hente dem.
4 Når du er kommet til salen den kvelden, så gå spesielt inn for å hilse på dem som har tatt imot innbydelsen vår, og hjelp dem til å føle seg velkommen. Hvordan kan du hjelpe dem til å få større kjærlighet til Jehova? Still deg til rådighet for å besvare spørsmålene deres. Vær innstilt på å tilby et bibelstudium hvis det skulle være mulighet for det, og inviter dem til de ukentlige menighetsmøtene våre. Spesielt de eldste vil vise interesse for uvirksomme medlemmer av menigheten som har kommet. De kan treffe avtale om å besøke dem og oppmuntre dem til å bli aktive igjen, kanskje ved å bygge videre på de tankene som kom fram i minnehøytidstalen. — Rom. 5: 6—8.
5 Vi kan også selv få en dypere kjærlighet til Jehova: Når vi tenker over den gave gjenløsningen er, kan vi få en dypere kjærlighet til Jehova og hans Sønn. (2. Kor. 5: 14, 15) En som hadde vært til stede ved minnehøytiden i en årrekke, sa: «Vi ser fram til minnehøytiden. Den blir noe mer spesielt år for år. Jeg husker at da jeg for 20 år siden stod og så på min kjære far som nettopp var død, følte jeg virkelig ekte og dyp verdsettelse av gjenløsningen. Den hadde inntil da bare vært noe teoretisk for meg. Jeg kjente til alle skriftstedene og visste hvordan jeg skulle forklare dem. Men først da jeg stod ansikt til ansikt med dødens kalde realitet, hoppet hjertet virkelig av glede over det som vil bli utrettet for oss ved hjelp av den dyrebare gjenløsningen.» — Joh. 5: 28, 29.
6 Etter hvert som datoen for årets minnehøytid nærmer seg, bør du ta deg tid til å ’berede ditt hjerte’. (2. Krøn. 19: 3) Følg den planen for bibellesning som er anbefalt i forbindelse med minnehøytiden, og som står i dagstekstheftet og på kalenderen, og mediter over det du leser. Noen liker å lese kapitlene 112—116 i Det største menneske som noen gang har levd på familiestudiet. Andre foretar ekstra undersøkelser ved å bruke andre hjelpemidler til studium som vi har fått gjennom den tro og kloke slave-klasse. (Matt. 24: 45—47) Vi kan alle takke Jehova inderlig for gjenløsningen. (Sal. 50: 14, 23) Måtte vi i tiden omkring minnehøytiden hele tiden reflektere over den kjærlighet Jehova har vist oss, og gå inn for å vise at vi elsker ham! — Mark. 12: 30; 1. Joh. 4: 10.