Vis personlig interesse — ved å være observant
1 Jehova Gud og Kristus Jesus kan som ingen andre se hvilke konkrete behov mennesker har, og gi dem hjelp. (2. Krøn. 16: 9; Mark. 6: 34) Vi på vår side kan prøve å merke oss hvilke interesser og bekymringer de vi treffer i tjenesten, har. Da klarer vi kanskje å tilpasse vår presentasjon av det gode budskap etter det.
2 Vær våken og oppmerksom: Jesus var observant. (Mark. 12: 41—43; Luk. 19: 1—6) Vi kan prøve å være det samme når vi for eksempel skal til å ringe på en dør. Kanskje vi ser noen religiøse dekorasjoner, slagord på biler eller leketøy på gårdsplassen. Hvis vi tar hensyn til dette i vår presentasjon av det gode budskap, kan det være at vi får avlagt et virkningsfullt vitnesbyrd.
3 En persons ansiktsuttrykk og oppførsel kan fortelle noe om hans følelser. (Ordsp. 15: 13) Det kan være at han har mistet en av sine kjære, eller har opplevd noe annet trist som gjør at han trenger trøst og oppmuntring. Kanskje han ville bli glad for å få høre noen fine skriftsteder. (Ordsp. 16: 24) Hvis vi ringer på en dør og den som åpner, er i ferd med å skynde seg ut eller holder et spedbarn i armene, kan det være bedre å avtale at vi kommer tilbake senere. Er vi omtenksomme og «viser samfølelse», kan det være at vedkommende har lyst til å høre på oss når vi kommer igjen. — 1. Pet. 3: 8.
4 Tilpass presentasjonen etter det den andre er opptatt av: Apostelen Paulus la merke til at det i Aten var et alter som var viet til «en ukjent gud». Det at han merket seg det, fikk betydning for den måten han la fram det gode budskap på, for han sa: «Det som dere viser gudhengivenhet uten å kjenne det, det forkynner jeg dere.» Den taktfulle måten Paulus gikk fram på, fikk noen av dem som hørte på ham, til å tenke over budskapet om Riket og til å bli troende. — Apg. 17: 23, 34.
5 Vi bør på samme måte være observante. Da kan det bli lettere for oss å oppfatte hva en person er interessert i, og vi vil kunne tilpasse vår presentasjon etter det. Det er fint om vi stiller spørsmål som får den andre til å uttale seg, og velger skriftsteder som kan skjerpe interessen. (Ordsp. 20: 5) Når vi er observante og viser oppriktig personlig interesse for andre, øker vi muligheten for å få forkynt det gode budskap på en virkningsfull måte.