Hvordan kan vi hjelpe?
1 «Hvordan kan vi hjelpe?» er et spørsmål som Jehovas vitner ofte stiller når de får høre om en katastrofe som har inntruffet et eller annet sted i verden. De kristne i det første århundre var også opptatt av å gi nødhjelp. Beretningen i Apostlenes gjerninger 11: 27—30 viser at det ble satt i gang nødhjelpsarbeid med tanke på brødrene i Judea, som var rammet av hungersnød.
2 Også i nyere tid har Guds folk hjulpet andre i nød. Vår organisasjons vedtekter gir rom for at penger blir brukt til veldedige formål og til å gi humanitær hjelp til dem som er rammet av naturkatastrofer og andre katastrofer, eller som er i nød av andre årsaker.
3 I fjor var det for eksempel mange brødre og søstre som gav penger for å hjelpe dem som var rammet av tsunamikatastrofen i Sør-Asia. Denne fine responsen i form av bidrag til organisasjonens nødhjelpsfond ble virkelig verdsatt. Men når bidrag er øremerket for hjelp i forbindelse med en bestemt katastrofe, er det nødvendig i noen land å bruke slike midler utelukkende til det formålet som giveren har oppgitt, og innenfor en bestemt tidsperiode, enten våre brødre på det stedet allerede har fått sine behov dekket eller ikke.
4 Det anbefales derfor at bidrag til nødhjelp og annen humanitær hjelp blir gitt til fondet for det verdensomfattende arbeidet. Dette fondet blir brukt både til nødhjelp og til fremme av vårt kristne brorskaps åndelige behov. Hvis noen av en eller annen grunn ønsker å gi nødhjelp utenom bidragene til det verdensomfattende arbeidet, vil pengene naturligvis likevel bli tatt imot, og de vil bli brukt der det måtte være behov for nødhjelp. Men det ville være å foretrekke om slike bidrag blir gitt uten at det blir gitt noen begrensninger på hvor og hvordan de kan brukes.
5 Når vi gir våre bidrag først og fremst til det verdensomfattende arbeidet, kan flere midler være tilgjengelige til bruk i forbindelse med alle sider av Rikets arbeid i stedet for bare å bli reservert for framtidige nødhjelpsbehov. Dette er i samsvar med ånden i Efeserne 4: 16, der det er snakk om at vi samarbeider om å gi det som trengs for «legemets vekst . . . så det kan bygge seg selv opp i kjærlighet».