Hjelp andre til å bli Guds venner
1 I dag blir mennesker av alle nasjoner opplært i Jehovas veier. (Jes. 2: 2, 3) Men for at de skal ’bære frukt med utholdenhet’, må de elske Jehova. (Luk. 8: 15; Mark. 12: 30) Hvis de ikke gjør det, vil de ikke ha den styrke de trenger for å stå imot usunn påvirkning, eller ha det mot de trenger for å gjøre det som er rett. Én måte vi kan hjelpe andre til å få et godt forhold til Jehova på er å bygge opp deres verdsettelse av hans egenskaper. Vi kan oppmuntre dem til å tenke nøye over det som står i boken Nærm deg Jehova.
2 Ditt eksempel: Dine egne handlinger kan ha stor innvirkning på hjertet til dem du studerer med. Når de ser at du setter høyt ditt vennskap med Jehova, og ser hvordan det berører ditt liv, kan de bli motivert til å arbeide for å få et slikt forhold til Jehova selv. (Luk. 6: 40) Ja, vårt eksempel har ofte større innvirkning på andre enn det vi sier.
3 En av de viktigste måtene foreldre lærer barna sine å elske Jehova på, er ved sitt eget eksempel. (5. Mos. 6: 4—9) Et ektepar som ønsket å oppdra barna sine i sannheten, spurte noen foreldre som hadde lyktes med barneoppdragelsen, om noen råd. «Det som gikk igjen hos alle jeg snakket med, var at de la vekt på foreldrenes eksempel,» sa mannen. Foreldre kan altså ved hele sitt levesett gi barna sine et levende eksempel på hva det vil si å være «Jehovas venn». — Jak. 2: 23.
4 Inderlige bønner: Du kan også hjelpe andre til å komme i et nært forhold til Jehova ved å lære dem å be bønner som kommer fra hjertet. Du kan gjøre dem kjent med Jesu mønsterbønn og også de mange andre oppriktige bønnene som er nedskrevet i Bibelen. (Matt. 6: 9, 10) Du kan lære barna dine og dem du studerer med, hvordan de kan be, ved å la dem høre dine egne bønner. Når de hører dine oppriktige bønner, merker de hvilke følelser du har for Jehova. Oppmuntre dem til å ’være vedholdende i bønnen’ når de møter prøvelser. (Rom. 12: 12) Når de erfarer Jehovas hjelp i vanskelige tider, vil de få tillit og kjærlighet til ham som en sann venn. — Sal. 34: 8; Fil. 4: 6, 7.