Vi er glad for å anstrenge oss i tjenesten for Jehova!
1 Apostelen Paulus var glad for å «bli helt brukt opp» for å kunne fullføre sin kristne tjeneste. (2. Kor. 12: 15) I vår tid er det på lignende måte mange kristne som arbeider flittig som pionerer. Andre, deriblant forkynnere med tungt familieansvar, gjør plass på sin travle timeplan til å delta i tjenesten hver uke. Noen som har alvorlige problemer med helsen, bruker sine begrensede krefter til å fremme Rikets interesser. Så oppmuntrende det er å se at Jehovas folk anstrenger seg i tjenesten for ham, uansett alder eller omstendigheter!
2 Nestekjærlighet: Når vi gjør alt vi kan for å tjene Jehova og vise at vi elsker ham og vår neste, får vi ren samvittighet. Fordi Paulus la hele sin sjel i det å forkynne det gode budskap, kunne han med glede si: «[Jeg] kaller . . . dere nå i dag til vitne på at jeg er ren for alles blod.» (Apg. 20: 24, 26; 1. Tess. 2: 8) Når vi deltar i tjenesten i den grad våre omstendigheter tillater det, unngår vi å pådra oss blodskyld. — Esek. 3: 18—21.
3 Det gir oss glede når vi arbeider hardt for å hjelpe andre. (Apg. 20: 35) En bror sa: «Når kvelden kommer og jeg drar hjem etter en dag i Jehovas tjeneste, er jeg nok trett, men jeg er lykkelig. Og jeg takker Jehova for at han har gitt meg en glede ingen kan ta fra meg.»
4 Kjærlighet til Gud: Den viktigste grunnen til at vi anstrenger oss i tjenesten for Jehova, er at det gleder ham, vår himmelske Far. Vår kjærlighet til ham får oss til å holde hans bud, som innbefatter det å forkynne og gjøre disipler. (1. Joh. 5: 3) Selv når folk er likegyldige eller motarbeider oss, fortsetter vi med glede å gjøre en iherdig innsats i tjenesten for Jehova.
5 Dette er ikke en tid da vi kan begynne å ta det med ro. Vi lever i høsttiden. (Matt. 9: 37) En bonde arbeider vanligvis lengre dager under en innhøstning, for han har begrenset tid på seg til å samle inn avlingen før den begynner å bli ødelagt. Den tiden vi har til den åndelige innhøstningen, er også begrenset. La oss alle, mens vi har i tankene den tiden vi lever i, fortsette å anstrenge oss kraftig i tjenesten. — Luk. 13: 24; 1. Kor. 7: 29—31.