Spørrespalten

◼ Er det passende at forsamlingen klapper etter hver del av programmet på tjenesteskolen og tjenestemøtet?

Da Skaperen, Jehova, grunnla jorden, ’ropte morgenstjernene sammen av glede’, og «alle Guds sønner begynte å rope ut sitt bifall». (Job 38: 7) Ja, englene ønsket å lovprise Jehova for hans enestående skaperverk, som gjorde at hans visdom, godhet og makt var kommet til uttrykk på en ny måte.

Det er fint at vi gir uttrykk for at vi setter oppriktig pris på de anstrengelsene våre brødre gjør seg, og for det stoffet de presenterer. Vi pleier for eksempel å gi uttrykk for vårt bifall ved å klappe etter taler og presentasjoner på slike spesielle sammenkomster som krets- og områdestevner. De postene som blir framført der, har det kostet ekstra tid og anstrengelser å forberede. Når vi klapper, viser vi at vi ikke bare setter pris på talerens anstrengelser, men også på den undervisningen Jehova gir gjennom sitt Ord og sin organisasjon. — Jes. 48: 17; Matt. 24: 45—47.

Hva med å klappe når noen har hatt en post på tjenesteskolen eller tjenestemøtet? Det er ingen regel som forbyr dette hvis det gjøres spontant, for eksempel etter at en elev har hatt sitt første oppdrag på tjenesteskolen. Men dette kan fort bli noe man gjør på en mekanisk måte og ikke legger så mye i. Normalt klapper vi derfor ikke hver gang noen har deltatt i programmet.

Om vi ikke klapper etter de fleste postene på tjenesteskolen og tjenestemøtet, er det andre ting vi alle kan gjøre for å vise at vi er glad for undervisningen og for de anstrengelsene som er gjort. Vi kan vise vår verdsettelse ved å følge godt med under programmet, og etter møtet får vi ofte mulighet til å snakke med talerne personlig og fortelle at vi setter pris på de anstrengelsene de har gjort seg. — Ef. 1: 15, 16.