Spørrespalten

◼ Hva avgjør om vi skal gi litteratur til noen?

Den viktigste faktoren er om vedkommende er interessert. Hvis han viser oppriktig interesse, kan vi gi ham to blad, en brosjyre, en bok eller annen litteratur som vi tilbyr. Det er tilfellet selv om vi forstår at han har lite eller ingen penger å gi som bidrag til det verdensomfattende arbeidet. (Job 34:19; Åp 22:17) På den annen side bør vi ikke gi vår dyrebare litteratur til noen som ikke setter pris på den. – Matt 7:6.

Hvordan kan vi finne ut om en beboer er interessert? Det at han er villig til å snakke med oss, er et godt tegn. Hvis han følger med når vi snakker, svarer på spørsmål og gir uttrykk for det han mener, viser han at han er engasjert i drøftelsen. Hvis han følger med når vi leser fra Bibelen, viser han at han har respekt for Guds Ord. Det kan ofte være nyttig å spørre om han vil lese den litteraturen han blir tilbudt. Forkynnere må vise godt skjønn når de skal bedømme om en person er interessert. Når vi forkynner på gaten, for eksempel, vil det ikke være passende å dele ut blad, brosjyrer eller bøker på en vilkårlig måte til alle som kommer forbi. Hvis vi ikke kan finne ut hvor interessert en person er, vil det være best å gi ham en løpeseddel eller en traktat.

Hvor mye litteratur en forkynner skaffer seg fra litteraturdisken, bør være basert på hva han trenger for å kunne utføre sin tjeneste, ikke på hans evne til å gi bidrag. Vi gir ikke bidrag for å betale for litteraturen, men for å støtte alle sider ved vår verdensomfattende forkynnelsesvirksomhet. Uansett hvor god råd vi har, vil vår verdsettelse få oss til å støtte Rikets interesser og gi gavmildt, lik enken som gav «av sin armod», ikke lik de som gav «av sin overflod». (Mark 12:41–44; 2. Kor 9:7) Vår verdsettelse vil også få oss til bare å ta den litteraturen vi trenger, slik at vi ikke sløser med teokratiske ressurser.

[Uthevet tekst på side 2]

Forkynnere må vise godt skjønn når de skal bedømme om en person er interessert