«Jehovas vitner – aktive i troen, del 2: La lyset skinne»
Etter at bror Rutherford og hans medarbeidere ble løslatt fra fengsel i 1919, lå det et kolossalt arbeid foran bibelstudentene. Som det framgår av filmen «Jehovas vitner – aktive i troen, del 2: La lyset skinne», skulle det vise seg at bibelstudentene fikk mange motstandere, at deres forståelse av Bibelen fortsatte å vokse, og at deres tro ble lutret. (Ordsp 4:18; Mal 3:1–3; Joh 15:20) Kan du etter å ha sett filmen svare på disse spørsmålene?
(1) Hvilke metoder brukte bibelstudentene for å utbre det gode budskap? (2) Hva skjedde på de epokegjørende stevnene i 1931 og 1935? (3) Hva var bemerkelsesverdig ved den engelske utgaven av Vakttårnet for 1. november 1939? (4) Beskriv det som skjedde i Madison Square Garden da bror Rutherford holdt foredraget «Herredømmet og freden». (5) Hva var bemerkelsesverdig ved bror Knorrs foredrag «Freden – kan den vare?» (6) Hvilke planer la Jehovas vitner i 1942 om å utvide sitt forkynnelsesarbeid? (7) Fortell om noen av de juridiske slagene som ble utkjempet i USA, Canada og Hellas. (8) Hvilken innvirkning hadde Gilead-skolen på veksten i forkynnelsesarbeidet? (9) Hvilket viktig arbeid begynte i 1946, og hvorfor? (10) Hvilke tiltak traff Jehovas vitner for at deres oppførsel skulle være i harmoni med Bibelens normer? (11) Fortell om noen av de justeringene som ble gjort i 1970-årene for å bringe organisasjonen mer i harmoni med mønsteret i Bibelen. (12) Hvordan har denne filmen gitt deg en dypere forståelse av at Jehova har full kontroll, og at dette er hans organisasjon? (13) Hvordan har denne filmen styrket din beslutning om å fortsette å forkynne nidkjært trass i hindringer? (14) Hvordan kan vi bruke denne filmen for å hjelpe våre slektninger, dem vi studerer Bibelen med, og andre?
For hver dag som går, blir et nytt kapittel føyd til Jehovas vitners historie. Hva kommer historien til å fortelle om vår innsats i tjenesten? La oss etterligne våre brødre og søstre i tidligere tider og nidkjært fortsette å «la lyset skinne»! – 2. Kor 4:6.