1921 – for hundre år siden

«HVILKET særlig arbeid ligger derfor foran oss det neste året?» The Watch Tower for 1. januar 1921 stilte dette spørsmålet til ivrige bibelstudenter. Bladet svarte ved å sitere Jesaja 61:1, 2, som minnet dem om oppdraget om å forkynne: «Jehova har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de ydmyke ... for å forkynne et år med velvilje fra Jehova og en dag med hevn fra vår Gud.»

MODIGE FORKYNNERE

For å utføre dette oppdraget måtte bibelstudentene være modige. De skulle ikke bare forkynne «et godt budskap» for de ydmyke, men også «en dag med hevn» for de onde.

Bror J.H. Hoskin, som bodde i Canada, forkynte modig selv om han møtte motstand. Våren 1921 møtte han en metodistpredikant. Bror Hoskin begynte samtalen med å si: «Vi bør kunne snakke hyggelig sammen om Bibelen, og selv om vi er uenige om enkelte ting, kan vi være enige om å være uenige og skilles som venner.» Men slik gikk det ikke. Bror Hoskin fortalte: «Vi hadde bare snakket sammen i noen få minutter da [predikanten] smelte døren igjen så hardt at jeg trodde det store glasset i døren skulle knuses.»

«Gå til hedningene og snakk med dem!» ropte predikanten. Bror Hoskin svarte ikke, men da han gikk videre, tenkte han med seg selv: «Jeg følte at det var en slik jeg hadde snakket med.»

Da predikanten holdt prekenen sin dagen etter, sa han stygge ting om bror Hoskin. «Han advarte menigheten mot meg og sa at jeg var den verste bedrageren som noen gang hadde vært i byen. Han sa at jeg burde skytes», fortalte bror Hoskin. Han ble ikke skremt i det hele tatt, men fortsatte å forkynne med gode resultater. Han sa: «Jeg har aldri hatt en mer herlig tid i tjenesten. Noen av beboerne sa til og med: ‘Jeg vet at du er en Guds mann!’, og de spurte om de kunne hjelpe meg med ting jeg trengte.»

PERSONLIG STUDIUM OG FAMILIESTUDIUM

For å hjelpe de interesserte til å gjøre framskritt ble det publisert bibelstudieprogrammer i The Golden Age.a Programmet «Bibelstudium for barn og unge» inneholdt spørsmål som foreldre kunne drøfte med barna sine. Foreldrene skulle «stille disse spørsmålene til barna sine og hjelpe dem til å finne svarene i Bibelen». Noen spørsmål, for eksempel «Hvor mange bøker finnes det i Bibelen?», lærte barna grunnleggende fakta. Andre, for eksempel «Bør alle sanne kristne regne med å bli forfulgt på en eller annen måte?», forberedte barna på å bli modige forkynnere.

Programmet «Grundige studier i Tidsaldrenes Plan» ga voksne bibelstudenter tankevekkende spørsmål som var basert på det første bindet av Studier i Skriften. Tusenvis av lesere lærte mye av disse programmene, men i The Golden Age for 21. desember 1921 ble det opplyst at begge programmene skulle avsluttes. Hva var grunnen til denne plutselige forandringen?

EN NY BOK!

Boken *Guds Harpe*

Et bokmerke som oppga hvilke sider som skulle leses

Kort med spørsmål

De brødrene som tok ledelsen, forsto at nye bibelstudenter trengte å lære grunnleggende sannheter på en systematisk måte. Derfor ble boken Guds Harpe utgitt på engelsk i november 1921 (på dansk i 1922). De interesserte som tok imot boken, deltok også i et studieopplegg som de gjennomførte på egen hånd. Dette kurset hjalp leserne til å forstå «Guds plan for å velsigne menneskene med evig liv». Hvordan foregikk kurset?

Når en person tok imot en bok, fikk han også et bokmerke som fortalte ham hvilke sider i boken han burde lese. Uken etter fikk han et kort med en rekke spørsmål som var basert på stoffet på disse sidene. Nederst på kortet var det oppgitt hvilke sider han skulle lese neste uke.

Hver uke i tolv uker fikk den interesserte et nytt kort i posten fra den lokale klassen, eller menigheten. Kortene ble ofte sendt av dem i menigheten som var eldre eller hadde andre begrensninger. Anna K. Gardner fra Millvale i Pennsylvania i USA fortalte: «Da Guds Harpe ble utgitt, fikk søsteren min, Thayle, som er funksjonshemmet, mer å gjøre i tjenesten. Hun sendte ut de ukentlige kortene med spørsmål.» Når den interesserte hadde fullført kurset, fikk han et personlig besøk som skulle hjelpe ham til å lære mer om Bibelen.

DET VIDERE ARBEIDET

Mot slutten av året sendte bror J.F. Rutherford et brev til alle menighetene. Han skrev: «Det vitnesbyrdet som er blitt avlagt om Riket i løpet av dette året, har vært mer omfattende og mer virkningsfullt enn det har vært i noe annet år nå i høsttiden.» Så la han til: «Det gjenstår mye arbeid. Oppmuntre andre til også å delta i denne velsignede tjenesten.» Det er tydelig at bibelstudentene fulgte denne oppfordringen. I 1922 forkynte de modig om Riket i et enestående omfang.

Modige venner

Bibelstudentene viste broderkjærlighet ved å hjelpe hverandre. De var modige venner som ville «hjelpe i vanskelige tider», som den følgende beretningen viser. – Ordsp 17:17.

Tirsdag den 31. mai 1921 brøt det ut voldsomme opptøyer i Tulsa i Oklahoma i USA etter at en svart mann ble fengslet og anklaget for å ha overfalt en hvit kvinne. En mobb som besto av flere enn 1000 hvite menn, støtte sammen med en mindre gruppe svarte menn. Deretter spredte kampene seg raskt til den svarte bydelen Greenwood, der over 1400 boliger og forretninger ble plyndret og brent ned. Offisielt ble det drept 36 mennesker, men det kan være at det virkelige antallet var flere hundre. Disse opptøyene kom senere til å bli kalt Tulsa-massakren.

Bror Richard J. Hill, en svart bibelstudent som bodde i Greenwood, fortalte hva som skjedde: «Den kvelden opptøyene begynte, hadde vi vårt vanlige menighetsmøte. Etter at møtet var ferdig, hørte vi skyting fra sentrum. Skytingen pågikk fortsatt da vi gikk og la oss.» Onsdag morgen den 1. juni hadde situasjonen forverret seg. «Noen kom og sa at hvis vi ville ha beskyttelse, burde vi dra til kongresshallen med en gang.» Så Richard og kona hans og de fem barna deres skyndte seg til kongresshallen i Tulsa. Der ble rundt 3000 svarte menn og kvinner beskyttet av nasjonalgarden, som var blitt kalt inn for å gjenopprette ro og orden.

Omtrent samtidig tok bror Arthur Claus, som var hvit, et modig valg. «Da jeg fikk høre at voldelige gjenger løp rundt i Greenwood og plyndret og satte fyr på boliger, bestemte jeg meg for å dra dit og se hvordan det gikk med min gode venn, bror Hill.»

Arthur Claus sammen med 14 barn som han underviste ved hjelp av Guds Harpe

Da han kom dit Richard Hill bodde, møtte han en hvit nabo med et gevær. Naboen, som også var en venn av Richard, trodde at Arthur var en av dem som deltok i opptøyene. «Hvorfor har du kommet hit?» ropte han.

«Hvis jeg hadde gitt ham et svar han ikke var fornøyd med, hadde han skutt meg», sa Arthur. «Jeg forsikret ham om at jeg var en venn av bror Hill, og at jeg hadde vært hjemme hos ham mange ganger.» Arthur og naboen klarte å beskytte eiendommen mot plyndrerne.

Arthur fant snart ut at Richard og familien hans var i kongresshallen. Han fikk vite at svarte personer ikke fikk forlate bygningen uten at de hadde fått en skriftlig tillatelse som var underskrevet av general Barrett, som hadde det øverste ansvaret. Arthur fortalte: «Det var veldig vanskelig å få lov til å snakke med generalen. Da jeg fortalte ham om planene mine, spurte han: ‘Vil du passe på denne familien og sørge for at de har det de trenger?’ Det sa jeg selvfølgelig ja til!»

Med tillatelsen i hånden skyndte Arthur seg til kongresshallen. Han viste den til en offiser, som utbrøt: «Denne er jo underskrevet av generalen selv! Vet du at du er den første i hele dag som tar med deg noen ut herfra?» Arthur fant raskt Richard og familien hans. De trengte seg sammen i bilen til Arthur, og han kjørte dem hjem.

Arthur sørget for at Richard og familien hans var trygge. Det gjorde inntrykk på andre å se det motet og den broderkjærligheten han viste. Arthur sa: «Den naboen som hjalp til med å beskytte eiendommen til familien Hill, ble vennligere innstilt til sannheten. Og mange ble interessert i Riket fordi de så at det ikke var noe raseskille blant oss – at alle vi som tilhører Guds innviede folk, er likeverdige.»

a Dette bladet het først The Golden Age (Den Gylne Tidsalder). Navnet ble forandret til Consolation (Ny Verden) i 1937 og til Awake! (Våkn opp!) i 1946.