Hvordan menigheten gjenspeiler Jehovas syn på en som har begått en alvorlig synd

1. Hva vil Jehova at alle mennesker skal få oppleve?

JEHOVA skapte menneskene med en fri vilje. Du bruker denne gaven hver dag når du tar valg. Det viktigste valget en person kan ta, er å velge å innvie seg til Jehova og bli en del av den store familien som tilber ham. Jehova vil at alle skal gjøre det. Hvorfor? Fordi han elsker menneskene og ønsker det beste for dem. Han vil at de skal få et vennskap med ham og leve evig. – 5. Mos 30:19, 20; Gal 6:7, 8.

2. Hvordan ser Jehova på personer som begår en alvorlig synd og ikke angrer? (1. Johannes 2:1)

² Men Jehova tvinger ingen til å tjene ham. Han lar hver enkelt bestemme hva han vil gjøre. Hva om en døpt kristen bryter Guds lov og begår en alvorlig synd? Hvis han ikke angrer, må han fjernes fra menigheten. (1. Kor 5:13) Men Jehova håper inderlig at personen vil vende tilbake til ham. En av hovedgrunnene til at han sørget for at løsepengen ble betalt, er jo at det skulle bli mulig for ham å tilgi syndere som angrer. (Les 1. Johannes 2:1.) Vår kjærlige Gud kommer med varme oppfordringer til dem som har begått alvorlige synder, om å angre. – Sak 1:3; Rom 2:4; Jak 4:8.

3. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ Jehova forteller oss hvordan han ser på synd og dem som begår alvorlig synder, og han vil at vi skal ha samme syn som ham. Denne artikkelen vil hjelpe oss til å få det. Når du leser artikkelen, så se etter svarene på disse spørsmålene: (1) Hvordan ble en sak som gjaldt en alvorlig synd i menigheten i Korint i det første århundre, behandlet? (2) Hvilken veiledning ga Paulus da overtrederen angret? (3) Hva lærer dette oss om hvordan Jehova ser på kristne som begår en alvorlig synd?

HVORDAN ALVORLIGE SYNDER BLE HÅNDTERT I DET FØRSTE ÅRHUNDRE

4. Hvilken situasjon hadde oppstått i menigheten i Korint i det første århundre? (1. Korinter 5:1, 2)

⁴ Les 1. Korinter 5:1, 2. Da Paulus var på sin tredje misjonsreise, hørte han dårlige nyheter om den nyopprettede menigheten i Korint. En bror i menigheten hadde et seksuelt forhold til stemoren sin. Dette var sjokkerende oppførsel og noe som ‘ikke engang forekom blant nasjonene’! Menigheten tolererte oppførselen hans, og det kan være at noen til og med var stolte av den toleransen de viste. Kanskje de følte at dette var en situasjon som kunne vise hvor barmhjertig og forståelsesfull Gud er overfor ufullkomne mennesker. Men Jehova godkjenner ikke at de som tilber ham, begår alvorlige synder. Den skamløse oppførselen til mannen i Korint skadet uten tvil menighetens rykte. Og han kunne ha dårlig påvirkning på kristne som var sammen med ham. Hva sa Paulus at menigheten skulle gjøre?

5. Hva sa Paulus at menigheten skulle gjøre, og hva innebar det? (1. Korinter 5:13) (Se også bildet.)

⁵ Les 1. Korinter 5:13. Jehova ledet Paulus til å skrive et brev der han sa at overtrederen som ikke angret, skulle fjernes fra menigheten. Hvordan skulle trofaste kristne behandle ham? Paulus sa at de skulle «slutte med å omgås» ham. Hva mente han med det? Paulus forklarte at denne veiledningen innebar at de «ikke engang [skulle] spise sammen med et slikt menneske». (1. Kor 5:11) Hvis du spiser sammen med noen, er det lett for at du også bruker mer tid sammen med den personen. Så det er tydelig at Paulus mente at brødrene og søstrene i Korint ikke skulle være sammen med mannen sosialt. Det ville beskytte menigheten mot den dårlige påvirkningen hans. (1. Kor 5:5–7) Hvis de lot være å ha nær kontakt med mannen, kunne det i tillegg hjelpe ham til å forstå hvor langt bort fra Jehova han hadde kommet. Da kunne han kanskje forstå alvoret i det han hadde gjort, og begynne å angre.

6. Hvordan reagerte menigheten og overtrederen på det Paulus skrev?

⁶ Paulus lurte naturligvis på hvordan menigheten i Korint ville reagere på brevet hans. Og etter hvert fikk han høre gode nyheter av Titus. Menigheten hadde reagert positivt på brevet. (2. Kor 7:6, 7) De hadde fulgt veiledningen. Og i løpet av de månedene som hadde gått siden Paulus sendte brevet, hadde overtrederen angret det han hadde gjort. Han hadde forandret holdning og oppførsel og hadde begynt å leve etter Jehovas rettferdige normer. (2. Kor 7:8–11) Hva ville Paulus at menigheten skulle gjøre nå?

HVORDAN MENIGHETEN SKULLE BEHANDLE DEN ANGRENDE SYNDEREN

7. Hva ble resultatet av at overtrederen ble fjernet fra menigheten? (2. Korinter 2:5–8)

⁷ Les 2. Korinter 2:5–8. Paulus sa om overtrederen at «den refselsen som flertallet ga ham, [var] tilstrekkelig». Det at han hadde blitt fjernet fra menigheten, hadde med andre ord gitt det ønskede resultatet: Det hadde fått ham til å angre. – Hebr 12:11.

8. Hva var det neste Paulus sa at menigheten skulle gjøre?

⁸ Paulus sa derfor til menigheten: «Nå bør dere ... tilgi ham villig og trøste ham» og «forsikre ham om at dere elsker ham». Legg merke til at Paulus ville at menigheten skulle gjøre mer enn bare å la mannen få bli en del av Jehovas folk igjen. Paulus ville at de skulle forsikre den angrende mannen om at de virkelig tilga ham og elsket ham. Det skulle de gjøre både ved det de sa, og ved det de gjorde. Da ville mannen føle seg trygg på at de virkelig var glade for at han hadde kommet tilbake.

9. Hvorfor var det kanskje vanskelig for noen å tilgi den angrende broren?

⁹ Var det noen i menigheten i Korint som syntes det var vanskelig å ta varmt imot den angrende synderen? Det sier ikke Bibelen noe om, men det er mulig. Det han hadde gjort, hadde jo ført til problemer for hele menigheten. Og det kan være at enkeltpersoner i menigheten følte skam på grunn av det denne mannen hadde gjort. Eller kanskje noen følte at det var urettferdig at han skulle bli tatt så varmt imot som en bror når de selv hadde jobbet så hardt for å holde seg moralsk rene. (Se også Lukas 15:28–30.) Men hvorfor var det viktig at menigheten viste den angrende broren at de virkelig elsket ham?

10, 11. Hva kunne ha skjedd hvis de eldste ikke ville tilgi den angrende mannen?

¹⁰ Se for deg at de eldste ikke ville la mannen komme tilbake til menigheten etter at han hadde angret oppriktig. Eller se for deg at menigheten ikke ville vise ham kjærlighet etter at han hadde kommet tilbake. Hvordan tror du han hadde følt det da? Han kunne ha blitt «overveldet av altfor stor sorg». Han kunne lett ha følt at situasjonen hans var håpløs. Kanskje han til og med ville ha gitt opp å prøve å reparere forholdet sitt til Gud.

¹¹ Hvis de andre brødrene og søstrene i menigheten ikke ville tilgi den angrende mannen, ville de i tillegg sette sitt eget forhold til Jehova i fare. Hvorfor det? Fordi da ville de ikke etterligne Jehovas tilgivende holdning overfor angrende overtredere. De ville i stedet etterligne Satans harde og ubarmhjertige holdning. De ville faktisk bli redskaper som Satan kunne bruke for å få mannen til å slutte å tjene Jehova. – 2. Kor 2:10, 11; Ef 4:27.

12. Hvordan kunne menigheten etterligne Jehova?

¹² Så hvordan kunne menigheten i Korint etterligne Jehova og ikke Satan? Jo, ved å behandle angrende syndere slik Jehova gjør. Se hva noen av dem som skrev Bibelen, sa om Jehova. Han «er god og tilgir villig», sa David. (Sal 86:5) Mika skrev: «Hvem er en Gud som deg? Du tilgir synd og overser overtredelse.» (Mi 7:18) Og Jesaja sa: «Den onde skal forlate sin vei og den ondskapsfulle sine tanker. La ham vende om til Jehova, som vil vise ham barmhjertighet, til vår Gud, for han vil tilgi rikelig.» – Jes 55:7.

13. Hvorfor var det riktig å la den angrende synderen bli gjenopptatt i menigheten? (Se rammen «Når ble mannen i Korint gjenopptatt?»)

¹³ For å etterligne Jehova måtte menigheten i Korint ønske den angrende mannen velkommen tilbake og forsikre ham om at de elsket ham. Ved å følge Paulus’ veiledning og ta godt imot den angrende synderen viste menigheten at de var «lydige i alt». (2. Kor 2:9) Det hadde bare gått noen måneder siden han hadde blitt fjernet fra menigheten, men korrigeringen hadde fått ham til å angre. Så det ville ikke være noe poeng i å drøye med å gjenoppta ham.

ETTERLIGN JEHOVAS RETTFERDIGHET OG BARMHJERTIGHET

14, 15. Hva har vi lært av den måten saken i Korint ble håndtert på? (2. Peter 3:9) (Se også bildet.)

¹⁴ Det vi kan lese om denne saken i Korint, ble skrevet ned og tatt med i Bibelen «for at vi skal lære av det». (Rom 15:4) Denne saken lærer oss at Jehova ikke tolererer at hans tjenere begår alvorlige synder. Noen tenker kanskje at siden Jehova er barmhjertig, så kan han la en synder som ikke angrer, få fortsette å være i menigheten. Men det er ikke på den måten Jehova viser barmhjertighet. Selv om han er barmhjertig, tillater han ikke hva som helst. Og han senker ikke sine normer for rett og galt. (Jud 4) Hvis han hadde gjort det, hadde han ikke vært barmhjertig i det hele tatt, for det ville ha satt alle i menigheten i fare. – Ordsp 13:20; 1. Kor 15:33.

¹⁵ Samtidig lærer vi at Jehova ikke vil at noen skal miste muligheten til å leve evig. Han ønsker det beste for alle. Når noen forandrer innstilling og ønsker å reparere forholdet sitt til ham, viser han dem barmhjertighet. (Esek 33:11; les 2. Peter 3:9.) Så da mannen i Korint angret og forandret oppførsel, brukte Jehova Paulus til å forklare menigheten at de skulle tilgi ham og ønske ham velkommen tilbake.

16. Hva synes du om den måten saken i Korint ble behandlet på?

¹⁶ Det vi har sett på i forbindelse med saken i Korint, har hjulpet oss til å se hvor kjærlig og rettferdig Jehova er. (Sal 33:5) Gir ikke det deg lyst til å lovprise Jehova enda mer? Vi er jo syndere alle sammen, og vi er avhengige av at han tilgir oss. Hver og en av oss har grunn til å være takknemlig mot Jehova for gjenløsningen, som gjør det mulig å få tilgivelse. Så godt det er å vite at Jehova virkelig elsker sitt folk og ønsker dem det beste!

17. Hva skal vi se på i de neste artiklene?

¹⁷ Hvordan skal saker som gjelder alvorlig synd, bli behandlet i dag? Hvordan kan de eldste etterligne Jehovas kjærlighet og hjelpe en som har syndet, til å angre? Og hvordan bør menigheten reagere når de eldste kommer fram til at de må fjerne en person fra menigheten, eller at de kan gjenoppta en person? Disse spørsmålene blir besvart i de neste artiklene.