De som har «den rette innstillingen», vil reagere positivt

1. Hvordan reagerer noen når de får høre det gode budskap? (Apostlenes gjerninger 13:47, 48; 16:14, 15)

I DET første århundre var det mange som tok imot sannheten med en gang de hørte det kristne budskapet. (Les Apostlenes gjerninger 13:47, 48; 16:14, 15.) Også mange i dag blir veldig glade når de for første gang får høre det gode budskap. Andre reagerer kanskje ikke positivt med en gang, men blir interessert senere. Hva bør vi gjøre når vi finner noen som har «den rette innstillingen»?

2. Hvorfor kan vi sammenligne forkynnelsen med arbeidet i en frukthage?

² Tenk over denne illustrasjonen: Hvis en som jobber i en frukthage, ser at frukten på en plante er moden, vil han høste den. Samtidig fortsetter han å bearbeide jorden og vanne de andre plantene, sånn at mer frukt kan bli moden. Vi gjør noe lignende i forkynnelsen. Når vi finner en som er klar til å ta imot budskapet, vil vi så fort som mulig hjelpe ham til å bli en disippel av Jesus. Samtidig fortsetter vi å følge opp andre som trenger mer tid for å forstå verdien av det de lærer. (Joh 4:35, 36) God dømmekraft vil hjelpe oss til å vite hva som er den beste måten å gå fram på, i hvert tilfelle. I denne artikkelen skal vi se på hva vi kan gjøre allerede i den første samtalen for å hjelpe dem som har den rette innstillingen. Vi skal også se på hva vi kan gjøre videre for å hjelpe dem til å velge å tjene Jehova.

NÅR NOEN ER KLARE TIL Å TA IMOT BUDSKAPET

3. Hva kan vi gjøre hvis vi møter noen som viser interesse for sannheten? (1. Korinter 9:26)

³ Når vi finner noen som viser interesse for sannheten, ønsker vi å hjelpe dem til å begynne å gå på livets vei med en gang. Da bør vi ikke nøle med å tilby dem et bibelkurs og invitere dem til møtene våre. Det kan vi gjøre allerede i den første samtalen. – Les 1. Korinter 9:26.

4. Fortell en opplevelse om en som var klar for å studere Bibelen med en gang.

⁴ Tilby bibelkurs. Noen vi snakker med, er klare for å begynne å studere med en gang. Her er et eksempel fra Canada: En torsdag gikk en ung kvinne bort til en stand og tok en Lys framtid-brosjyre. Søsteren som sto på standen, forklarte at det fulgte et gratis bibelkurs med brosjyren. Den unge kvinnen sa at hun var interessert, og de utvekslet telefonnumre. Senere samme dag sendte kvinnen en melding og spurte om når de kunne studere. Søsteren foreslo at de kunne begynne lørdag eller søndag, men da spurte kvinnen: «Hva med i morgen? Jeg har fri.» De begynte å studere den fredagen. Allerede samme helg var den unge kvinnen med på sitt første møte, og hun gjorde raske framskritt.

5. Hva kan vi gjøre hvis noen ikke tar imot tilbudet om bibelkurs med en gang? (Se også bildene.)

⁵ Vi forventer selvfølgelig ikke at alle skal være like ivrige som den unge kvinnen i Canada. I mange tilfeller må vi bearbeide folks interesse litt mer. Kanskje vi først må starte en samtale om et tema personen interesserer seg for. Men hvis vi fortsetter å være positive og viser at vi bryr oss om personen, kan det være at vi får startet et studium etter ganske kort tid. Hva kan vi si når vi tilbyr et bibelkurs? Noen brødre og søstre som er flinke til å starte studier, fikk det spørsmålet.

6. Hva kan vi si for at en interessert skal få lyst til å snakke med oss igjen?

⁶ Forkynnerne og pionerene som ble spurt om det å starte studier, sa at det i noen land er best å ikke si «bibelstudium», «studere» eller «undervisning» når vi skal informere om bibelkurset vårt. De sa at det var bedre å si «snakke sammen om» eller «bli kjent med Bibelen». Kanskje en person får lyst til å snakke med deg igjen hvis du sier: «Mange blir overrasket over å se de svarene Bibelen gir på de store spørsmålene i livet», eller: «Bibelen er ikke bare en religiøs bok. Den gir også mange gode råd for hverdagen.» Så kan du si: «Du kan lære noe nyttig på bare 10–15 minutter. Det trenger ikke å ta mer tid enn det.» Det kan være en fordel å ikke bruke ord som «avtale» og «hver uke», for det kan gi dem du snakker med, inntrykk av at de må forplikte seg til noe.

7. Når har noen forstått at de har funnet sannheten? (1. Korinter 14:23–25)

⁷ Inviter dem til et møte. Noe Paulus skrev, viser hvor stort inntrykk møtene våre kan gjøre på folk. Det var sannsynligvis møtene som gjorde at noen korintere skjønte at de hadde funnet sannheten. (Les 1. Korinter 14:23–25.) Sånn er det ofte i dag også. De fleste vi studerer med, gjør raskere framskritt når de har begynt å komme på møtene våre. Når bør du invitere nye til møtene? Leksjon 10 i Lys framtid-boken handler om møtene våre. Men du trenger ikke å vente helt til dere har kommet til den leksjonen, før du inviterer til et møte. Allerede fra den første samtalen kan du invitere en interessert til et helgemøte. Kanskje du kan nevne tittelen på foredraget eller et punkt fra ukens vakttårnstudium.

8. Hva kan vi si om møtene våre når vi inviterer noen til dem? (Jesaja 54:13)

⁸ Når vi inviterer en interessert til et møte, kan det være fint å forklare at møtene våre er annerledes enn de gudstjenestene han eller hun kanskje er vant til. En kvinne som var på et vakttårnstudium for første gang, spurte den søsteren som studerte med henne: «Vet møtelederen hva alle heter?» Søsteren forklarte at vi prøver å lære oss navnene på alle i menigheten, akkurat som vi kan navnene på alle i familien vår. Kvinnen syntes dette var helt annerledes enn det hun var vant til i kirken. Noe annet som gjør at møtene våre er annerledes, er formålet med dem. (Les Jesaja 54:13.) Vi kommer på møtene for å tilbe Jehova, for å lære av ham og for å oppmuntre hverandre. (Hebr 2:12; 10:24, 25) Møtene våre er derfor godt organiserte og lærerike, og vi har ingen ritualer. (1. Kor 14:40) Og fordi vi kommer til Rikets sal for å lære, er det god belysning der. Siden vi er politisk nøytrale, snakker vi ikke om politikk, og vi har heller ikke diskusjoner eller debatter på møtene våre. Det kan være nyttig å vise den vi inviterer, videoen Hva foregår i en Rikets sal? Da vet personen hva han eller hun kan forvente.

9, 10. Hva kan vi si for at en vi inviterer til møtene våre, ikke skal være redd for å komme? (Se også bildet.)

⁹ Noen er redde for at det forventes at de skal bli et Jehovas vitne, hvis de kommer på et møte. Fortell at vi liker å ha besøkende, at de ikke trenger å si noe under møtet, og at vi ikke presser noen til å bli et vitne. Familier er hjertelig velkommen, også de med små barn. På møtene våre er det ikke egen undervisning for barn, men foreldre og barn sitter sammen og lærer det samme. Det gjør at foreldrene hele tiden vet hvem barna deres er sammen med, og hva de lærer. (5. Mos 31:12) Det foregår ingen pengeinnsamling. Vi lever etter det Jesus sa: «Dere har fått det gratis – gi det gratis.» (Matt 10:8) Du kan også fortelle at man ikke trenger dyre klær for å komme på møtene. Gud ser på hjertet vårt, ikke utseendet vårt. – 1. Sam 16:7.

¹⁰ Hvis det kommer en interessert på møtet, så gjør det du kan for at han skal føle seg velkommen. Presenter ham for de eldste og andre i menigheten. Hvis han føler seg hjemme, er det mer sannsynlig at han får lyst til å komme tilbake. Hvis han ikke har en bibel eller et studieblad, så la ham se sammen med deg, sånn at det blir lettere for ham å følge med.

NÅR DU HAR FÅTT STARTET ET BIBELSTUDIUM

11. Hvordan kan du ta hensyn til at den interesserte kanskje ikke har så mye ledig tid?

¹¹ Hva bør du huske på når du har fått startet et bibelstudium? Ta hensyn til at personen kanskje har mye å gjøre og ikke har så mye ledig tid. Kom for eksempel til avtalt tid, selv om det å være presis ikke er så vanlig der du bor. I tillegg kan det være bra å la det første studiet være forholdsvis kort. Noen erfarne forkynnere sier at det er best å ikke falle for fristelsen til å bli lenge, selv om personen har lyst til å høre mer. Og ikke snakk for mye. La den interesserte få si hva han eller hun tenker og føler. – Ordsp 10:19.

12. Hva bør være målet vårt helt fra begynnelsen av når vi studerer med noen?

¹² Helt fra begynnelsen av bør målet ditt være å hjelpe den du studerer med, til å bli kjent med Jehova og Jesus og bli glad i dem. For å klare det må du fokusere på Bibelen og ikke rette oppmerksomheten mot deg selv og din egen bibelkunnskap. (Apg 10:25, 26) Paulus var et godt eksempel når det gjelder dette. Når han underviste, fokuserte han på Jesus, som Jehova sendte for å hjelpe oss til å bli kjent med Ham og bli glad i Ham. (1. Kor 2:1, 2) Paulus viste også at det er viktig å hjelpe nye til å utvikle gode egenskaper, som kan sammenlignes med gull, sølv og kostbare steiner. (1. Kor 3:11–15) Noen av disse verdifulle egenskapene er tro, visdom, innsikt og dyp respekt for Jehova. (Sal 19:9, 10; Ordsp 3:13–15; 1. Pet 1:7) Etterlign Paulus’ måte å undervise på ved å hjelpe dem du studerer med, til å få sterk tro og et personlig forhold til sin kjærlige himmelske Far. – 2. Kor 1:24.

13. Hvordan kan vi være tålmodige og forståelsesfulle når vi hjelper dem vi studerer med? (2. Korinter 10:4, 5) (Se også bildet.)

¹³ Etterlign også Jesus og den måten han underviste på. Det kan du gjøre ved å være tålmodig og forståelsesfull. Unngå å stille spørsmål som kan få personen til å føle seg ukomfortabel. Hvis det er noe han synes er vanskelig å forstå eller godta, kan du la det punktet ligge og komme tilbake til det senere. Ikke prøv å presse ham til å godta noe nytt han lærer. Gi ham heller tid til å tenke over tingene, sånn at sannheten kan synke inn og slå rot i hjertet hans. (Joh 16:12; Kol 2:6, 7) Bibelen sammenligner falske læresetninger med en festning som vi prøver å «rive ned». (Les 2. Korinter 10:4, 5; se studienoten til «rive ned sterkt befestede ting».) Men det kan være vanskelig for en vi studerer med, å slutte å tro på noe han har trodd på i lang tid. Så før vi river ned festningen hans, bør vi hjelpe ham til å begynne å stole på Jehova, sånn at Jehova blir den nye festningen hans. (Sal 91:9; fotn.) Da blir det lettere for ham å gi slipp på ting han har trodd på.

NÅR NYE KOMMER PÅ MØTENE

14. Hvordan bør vi behandle nye som kommer på møtene våre?

¹⁴ Jehova forventer at vi behandler alle mennesker likt, uansett kultur, sosial status eller etnisitet. (Jak 2:1–4, 9) Så vi ønsker å være vennlige og omtenksomme mot alle nye på møtene våre. Hvordan kan vi være det?

15, 16. Hvordan kan vi hjelpe nye til å føle seg velkommen på møtene våre?

¹⁵ Noen nye som kommer på et møte, gjør det kanskje bare fordi de er nysgjerrige. Eller det kan være at et Jehovas vitne eller en interessert som bor i et annet område, har anbefalt dem det. Når du ser noen nye som har kommet, så gå bort til dem. Vær vennlig og naturlig. Spør om de vil sitte sammen med deg. La dem få se i Bibelen og studiematerialet sammen med deg, eller gi dem et eget eksemplar. Tenk over hvordan du kan få dem til å slappe av. En mann som kom på et møte, fortalte den broren som tok imot ham, at han følte seg litt ukomfortabel fordi han ikke var kledd like pent som alle de andre der. Broren beroliget ham og forklarte at Jehovas vitner er helt vanlige mennesker. Mannen, som senere ble døpt, glemte aldri den vennlige måten broren tok imot ham på. Men her kommer en liten advarsel: Pass på at du ikke blir for intens når du snakker med nye som kommer til Rikets sal. Og selv om det er bra at du viser personlig interesse, er det viktig at du ikke stiller for personlige spørsmål. – 1. Pet 4:15.

¹⁶ Her er en annen måte du kan få nye til å føle seg velkommen på: Vær respektfull når du snakker om dem som ikke er Jehovas vitner, og det de tror på. Det gjelder både i samtaler, kommentarer og poster. Ikke si ting som kan virke fornærmende eller nedsettende. (Tit 2:8; 3:2) Vi vil for eksempel aldri latterliggjøre det andre tror på. (2. Kor 6:3) Brødre som holder offentlige foredrag, må være ekstra oppmerksomme på dette. De må også huske at de nye på møtene kanskje trenger å få forklart ord og uttrykk som kan være vanskelige å forstå.

17. Hva er målet vårt når vi finner noen som har «den rette innstillingen»?

¹⁷ Forkynnelses- og undervisningsarbeidet haster mer og mer for hver dag som går. Og vi finner fortsatt mennesker som har «den rette innstillingen». (Apg 13:48) Når vi gjør det, bør vi ikke nøle med å tilby dem et bibelkurs eller invitere dem til møtene våre. Da kan vi hjelpe dem til å begynne å gå på «den veien som fører til livet». – Matt 7:14.