’Vi tjener Jehova’

«Velg selv i dag hvem dere vil tjene,» sa Josva til israelittene for 3400 år siden. Dette var en utfordring. Josva gjorde det klart hvilket standpunkt han inntok, ved å si: «Jeg og mitt hus, vi vil tjene Jehova.» (Jos. 24: 15, NW) I likhet med Josva i gammel tid vil også Jehovas vitner i dag «tjene Jehova». Dette var årsteksten vår for i fjor. Og rapporten for tjenesteåret 1987 er et tydelig vitnesbyrd om at Jehovas vitner i 210 land tjener Jehova helhjertet!

Gledet du deg ikke over det nye høydepunktet i antall forkynnere, som var på 3 395 612, og at 230 843 ble døpt? Begge disse tallene er tydelige beviser for at Jehova velsignet vårt verdensomfattende forkynnelsesarbeid i det tjenesteåret som gikk. Tenk også på at den økningen vi har lest om i årboken vår, er blitt iakttatt fra himmelen av de hellige engler og også av Jehova Gud og Jesus Kristus. De må ha følt stor glede ved dette! — Jevnfør Lukas 15: 6, 7.

Ikke engang forbud som myndigheter nedlegger, kan hindre Jesus Kristus i å lede sine disipler på en aktiv måte til å gå på i forkynnelsesarbeidet. Det store antallet av forkynnere, 267 296, som er travelt opptatt i forkynnelsen i områder der arbeidet er underlagt restriksjoner, er levende beviser for det! Disse lojale brødrene, som har stått i fare for å bli fengslet, eller som har satt sitt eget liv i fare, har virkelig vært et fint eksempel!

Brødrene har lidd mye mange steder. I et afrikansk land ble brødrene fra januar til april i 1987 utsatt for en voldsom forfølgelse. Mange ble arrestert og det bare fordi de var Jehovas vitner. Men den teokratiske virksomhet er blitt reorganisert, og arbeidet med å gjøre disipler fortsetter. Det avdelingskontoret som fører tilsyn med dette landet, rapporterer: «Som følge av en slik forfølgelse har det nødvendigvis blitt en utrenskning av dem som ikke hadde tro. Langt de fleste forble imidlertid trofaste. Arbeidet har fremgang, og mange nye blir døpt.»

I enkelte land der forkynnelsesarbeidet har vært underlagt restriksjoner, har våre brødre fått større frihet til å forkynne og til å komme sammen. Vi er takknemlige for at rettferdig innstilte ledere i disse landene er blitt tilskyndt til å oppheve slike restriksjoner, og at bønner som er blitt bedt for disse brødrene, er blitt besvart. (1. Tim. 2: 1, 2) Et plutselig regjeringsskifte har i andre land ført til voldsom forfølgelse. Disse vekslende omstendighetene blir ikke alltid omtalt i årboken. La derfor dette være en påminnelse om at vi ikke bør bli selvsikre i vår tilbedelse og trekke den slutning at voldsom forfølgelse bare kan forekomme andre steder. Bruk opplevelsene i denne rapporten både som en kilde til oppmuntring og som en hjelp i de situasjoner som måtte oppstå. Og hvor oppmuntrende er ikke apostelen Paulus’ ord! Han sa: «Er Gud for oss, hvem er da mot oss?» — Rom. 8: 31.

Den ’store skare’ fortsetter å vokse

Vi er glad for å kunne se at den forutsagte innsamlingen av den ’store skare’ finner sted, selv om dette krever økte anstrengelser av oss alle. (Åp. 7: 9) Flere Rikets saler og stevnehaller må bygges, og flere avdelingskontorer må utvides. Vi verdsetter virkelig all den arbeidskraft og økonomiske støtte våre brødre bidrar med for å hjelpe oss i dette veldige utvidelsesarbeidet. Verdens selviske holdning har så visst ikke påvirket våre brødre. — 2. Tim. 3: 1, 2.

Noen brødre har anledning til å være med i Program for internasjonale frivillige bygningsarbeidere og hjelpe til med å bygge avdelingskontorer i andre land enn sine hjemland. En frivillig arbeider skrev følgende til oss: «Jeg må få si tusen takk for dette fantastiske privilegiet! Det er vanskelig å finne ord som kan beskrive den styrke og glede det gav å arbeide sammen med mine brødre. Deres ydmykhet, deres kjærlighet til Jehova og Bibelen og deres faste grep om håpet om den nye verden gav meg mye å meditere over ved slutten av hver dag.»

Den fantastiske vekst i antall lovprisere av Jehova bringer mange velsignelser til hele hans folk, men den viser også at vi ikke må sette ned tempoet. Forkynnelsen av det gode budskap om Riket må fortsette inntil enden. (Mark. 13: 10) Og ettersom det i fjor var 8 965 221 til stede på høytiden til minne om Jesu død, er det tydelig at mange flere ennå kan bli våre medarbeidere i forkynnelsesarbeidet. Nå er tiden inne for oss til å ’anstrenge oss kraftig’ i «Herrens gjerning». (Luk. 13: 24, NW; 1. Kor. 15: 58) Skaper ikke våre brødres eksempel, som denne rapporten forteller om, et brennende ønske i oss om å gjøre alt som står i vår makt når det gjelder å hjelpe nye til å slutte seg til oss i utøvelsen av den sanne tilbedelse? Mange har begynt i heltidstjenesten. Det var et høydepunkt på 665 327 pionerer i 1987. Du kan kanskje også slutte deg til de nidkjære pionerene. Bli ikke motløs hvis dette ikke er mulig på grunn av omstendigheter som du ikke selv er herre over. Gjør ditt beste i tjenesten for Jehova, så vil han velsigne deg. — Luk. 21: 1—4.

Hva kan vi alle gjøre for å hjelpe og oppmuntre alle de unge og alle dem som nylig er blitt døpt, og som kommer sammen med oss på møtene våre? Vi må være forståelsesfulle og tålmodige. Og vi må være vennlige og medfølende og oppmuntre dem til å gjøre fremskritt og innby dem til å delta i Rikets arbeid sammen med oss.

Vi lever i en tid med prøvelser. Vær derfor i likhet med Josva bestemt på å tjene Jehova! Måtte de opplevelsene som står i denne årboken, hjelpe oss til å verdsette Jehovas forsikring om at vi ikke trenger å være redde. (Jes. 41: 10) Mens spenningen i verden tiltar, bør vi alle følge det kloke rådet i årsteksten for 1988: «Sett ditt håp til Jehova og hold deg til hans vei.» — Sal. 37: 34, NW.

Vi som arbeider ved hovedkontoret, bryr oss om dere og er virkelig interessert i dere. Vi ber om at dere må «vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus» og til hans Gud og vår Gud, Jehova. — 2. Pet. 3: 18.

Deres brødre,