Jeg forelsket meg i Sierra Leone

DA JEG kom hit, gikk det ikke mer enn to uker før jeg hadde forelsket meg i Sierra Leone. Jeg var fascinert av hvordan folk bar tunge bører på hodet med uanstrengt eleganse. Det myldret av liv rundt meg. Barn lekte og danset i gatene mens de klappet i hendene og trampet med føttene i livlige rytmer. Jeg var omgitt av farger, bevegelse og musikk.

Det jeg liker best, er forkynnelsen her. Folk i Sierra Leone setter sin ære i å ta godt imot fremmede. De har respekt for Bibelen og lytter til dens budskap. De inviterer meg ofte inn. Når jeg går, hender det at noen følger meg hele veien ned gaten. Disse tiltalende egenskapene hjelper meg til å takle ting som er litt ubekvemme, for eksempel at det er lite vann, og at strømmen ofte blir borte.

Fordi jeg er ugift, spør folk meg noen ganger om jeg føler meg ensom. I virkeligheten har jeg så mye å gjøre at jeg ikke har hatt tid til å bli ensom. Jeg lever absolutt et meningsfylt liv.