Litteraturtraller blir brukt for at ‘alle nasjonene skal få høre’ det gode budskap

I over ti år har bruk av litteraturtraller vært en effektiv måte å forkynne på. Over hele verden er trallene lette å kjenne igjen. I tillegg til at de har et fint utseende, er de praktiske og enkle å bruke. Du er sikkert enig med Asenata, en søster i Polen, som sier: «Trallene har et enkelt og beskjedent design, men ser likevel veldig bra ut. Det er lett å sette dem opp og flytte på dem.»

Har du noen gang lurt på hvordan trallene ble designet og laget?

Et godt design

I 2001 godkjente det styrende råd at brødrene og søstrene i Frankrike kunne begynne å teste ut forskjellige måter å forkynne offentlig på, blant annet ved hjelp av traller. De testet ut mange forskjellige typer. De tilpasset for eksempel forskjellige bagasjetraller og kofferter, sånn at de kunne inneholde litteratur som var synlig for folk som gikk forbi. Etter hvert valgte avdelingskontoret i Frankrike et standarddesign som forkynnerne brukte i mange år.

Brødrene i Frankrike så at den offentlige forkynnelsen ga gode resultater. Så i 2011 godkjente det styrende råd et prøveprosjekt i New York som innebar å bruke traller og bord. De pionerene som var med på prosjektet, oppdaget at det var mange fordeler ved å bruke slike traller. Det var for eksempel enkelt å ta dem med seg rundt. Pionerene kom også med gode forslag til hvordan man kunne forbedre designet på trallene. De første trallene var laget av tre og var derfor veldig tunge, noe som gjorde det vanskelig å frakte dem opp og ned trapper. Så de ble gjort om på, sånn at de ble lettere, men ikke så lette at de ville velte når det blåste. Det nye designet besto også av større og mer solide hjul, som gjorde det lettere å trille dem på ulendt terreng. Det ble også laget ekstra lagringsplass hvor man kunne oppbevare litteratur.

Prøveprosjektet var en suksess. Så i 2012 godkjente det styrende råd at brødre og søstre over hele verden kunne begynne å bruke litteraturtraller. Brødrene fant en produsent som kunne masseprodusere traller i lette, men likevel holdbare materialer.

I løpet av årene som har gått, har det blitt gjort små forbedringer på trallene. I 2015 ble det for eksempel laget et regntrekk med gjennomsiktig front til trallen. Dina, som bor i Georgia, er veldig glad for dette regntrekket. Hun sier: «Trallen har sin egen ‘regnfrakk’ som beskytter litteraturen.» I 2017 ble det mulig å få tak i magnetplakater på noen språk. Tomasz, en bror i Polen, sier: «Det var mye jobb å skifte de selvklebende plakatene vi hadde før. Så magnetplakatene var en genial idé.» I 2019 ble det gjort flere forandringer på både materialene og måten trallene blir laget på, for å få dem til å vare lenger.

Produksjonen av litteraturtraller

Litteraturtrallene blir laget av én produsent og sendt til menigheter over hele verden. For tiden koster en tralle rundt 460 kroner. Frakt og andre kostnader kommer i tillegg. Hittil har det blitt brukt over 170 millioner kroner på litteraturtraller, og over 420 000 traller har blitt sendt til menigheter rundt om i verden.

For at bidragene skal bli brukt best mulig, blir det bestilt et stort antall traller om gangen. I tillegg kan menighetene nå bestille reservedeler og gjøre reparasjoner på trallene i stedet for å måtte erstatte dem.

Traller blir brukt i forkynnelsen

Forkynnere rundt om i hele verden liker å bruke litteraturtraller. Martina, som er fra Ghana, sier: «De fleste forkynnelsesmetodene vi bruker, innebærer at vi oppsøker folk. Det jeg liker med å bruke traller i forkynnelsen, er at folk oppsøker oss. Selv de som bare går forbi, får med seg budskapet.»

I et annet afrikansk land var det en mann som gikk bort til en tralle og fikk litteratur på sitt språk. Han kom tilbake en uke senere og sa: «Jeg har lest all litteraturen. Det som står i den, er veldig viktig. Jeg skal dele det med familien min hjemme i landsbyen.» Landsbyen lå rundt 50 mil unna. To måneder senere kom han tilbake og sa: «Flere i landsbyen har lest all litteraturen, og de er veldig glade for det de har lært. De har lyst til å bli Jehovas vitner, men de har noen spørsmål. De forstår for eksempel at de må bli døpt i vann, men vi har ikke noen elv i nærheten av landsbyen. Må vi komme hit for å bli døpt?» Forkynnerne ordnet med at han fikk kontakt med en pioner som snakker språket hans. Siden da har de to snakket sammen regelmessig.

Det er så flott å se at litteraturtraller blir brukt for at «det gode budskap om Riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, slik at alle nasjonene får høre det». (Matteus 24:14) Hvordan blir utgiftene i forbindelse med produksjonen av trallene dekket? Ved hjelp av bidrag som blir gitt til det verdensomfattende arbeidet, som i mange tilfeller blir gitt via donate.jw.org. Tusen takk for deres gavmildhet.