Grønne løsninger som hjelper både vennene og planeten

Vi vet at Jehova Gud snart vil redde jorden fra å bli ødelagt på grunn av menneskeskapte problemer. (Åpenbaringen 11:18) Men vi gjør uansett det vi kan for å ta vare på planeten vår. Vi har for eksempel innført grønne løsninger på mange av bygningene våre.

Grønne løsninger er prosjekter som har som mål å redusere negative påvirkninger på miljøet. Hva slags grønne løsninger har vi brukt? Og hvordan har det hjulpet oss til å bruke bidragene på en god måte?

En kjøligere løsning på en stevnehall

Opprinnelig var Matola stevnehall i Mosambik bygget med åpne sider og blikktak. Taket absorberte mye varme fra solen, noe som gjorde at det ble veldig varmt inne i salen. En lokal bror sier: «Vi svettet mye på grunn av varmen! Når programmet var slutt, pleide vennene å skynde seg ut for å få frisk luft og for å kjøle seg ned.» Hva kunne vi gjøre for at stevnehallen skulle bli et mer komfortabelt sted å være?

Vi bestemte oss for en miljøvennlig løsning. Vi installerte vinddrevne vifter og isolerte taket. Isolasjonen gjør at det ikke kommer for mye varme fra solen inn i bygget, og viftene sørger for jevn strøm av luft. Viftene trenger ikke strøm, men bruker vind og naturlige luftsirkulasjoner for å få bort den varme luften som bygger seg opp i salen. Viftene koster rundt 540 kroner per stykk.

Denne løsningen har forbedret luftkvaliteten i stevnehallen. Fordi luften er i bevegelse, blir det mindre fuktighet og mugg i bygget. Det blir også mindre karbondioksid og mer oksygen. Dette gjør at de som er til stede, har det mer komfortabelt og klarer å konsentrere seg bedre. Den broren som er sitert tidligere, sier også: «Nå skynder vi oss ikke lenger ut med en gang programmet er ferdig, men vi blir igjen i salen i lunsjpausen og snakker med brødrene og søstrene. Å sitte under det nye taket føles som å sitte under et stort fint tre!»

Energi fra solen

På mange av bygningene våre som blir brukt i tilbedelsen av Jehova, har vi installert solcellepaneler. Solcellepanelene omdanner sollys til elektrisitet. Dette gjør dem til en uendelig energikilde. Vi er derfor mindre avhengig av elektrisitet som kommer fra fossilt brensel. Solcellepaneler forurenser mindre og hjelper oss til å spare penger.

I 2023 ble et solcellesystem installert på avdelingskontoret i Slovenia. Det sørger for 30 prosent av den energien bygningen trenger. Hvis systemet på et tidspunkt produserer mer strøm enn det som trengs, kan overskuddsenergien brukes av lokalsamfunnet. Dette solcellesystemet koster rundt 3,9 millioner kroner. Men ettersom avdelingskontoret nå får lavere strømregninger, vil solcellesystemet være nedbetalt om fire år.

I 2024 installerte vi solcellepaneler og et stort batteri på avdelingskontoret på Sri Lanka. Det prosjektet kostet omtrent 32 millioner kroner, og solcellesystemet sørger for 70 prosent av energien som avdelingskontoret trenger. De pengene som spares på strøm, vil nedbetale systemet innen tre år. Det samme året ble det også installert et solcellesystem på avdelingskontoret i Nederland. Dette systemet kostet nærmere 12 millioner kroner og sørger for 35 prosent av den elektrisiteten avdelingskontoret trenger. I løpet av ni år vil det være nedbetalt.

Vi har også installert solcellesystemer på flere oversettelseskontorer (RTO) i Mexico. Et eksempel er oversettelseskontoret i Chihuahua, der de oversetter til tarahumara (sentral). Der kan temperaturen komme under null grader på vinteren og over 40 grader på sommeren! Men fordi strømmen der er så dyr, prøvde brødrene og søstrene å ikke bruke varme- og kjøleanlegget. Jonathan, en bror som jobber på oversettelseskontoret, sier: «Om vinteren brukte vi tepper og tok på oss ekstra klær, og om sommeren åpnet vi vinduene.»

I 2024 ble det installert et solcellesystem på oversettelseskontoret. Solcellesystemet kostet nesten 233 000 kroner. Men fordi de nå får lavere utgifter, vil det være nedbetalt innen fem år. Brødrene og søstrene kan nå bruke varme- og kjøleanlegget oftere. Jonathan sier: «Vi trives bedre i oppgaven vår, og vi er mer produktive. Samtidig er det godt å vite at vi bruker ressursene til organisasjonen på en god og miljøvennlig måte.»

Bruk av regnvann

I Afrika er det noen Rikets saler som ikke har tilgang på vann. På grunn av det må brødre og søstre noen steder bære vann flere kilometer til Rikets sal. Andre steder må vennene kjøpe vann som blir levert med lastebil, men dette er dyrt og ikke særlig miljøvennlig.

For at brødrene og søstrene skulle få tilgang på vann, ble det satt opp takrenner og store vanntanker på flere Rikets saler i hele Afrika. Før det ble satt opp, undersøkte brødrene hvordan været og klimaet var i de bestemte områdene, sånn at de kunne finne den beste metoden for å samle vann på de forskjellige stedene. Det koster mellom 6500 og 32 000 kroner å få dette utstyret satt opp på en Rikets sal. Men siden brødrene og søstrene ikke lenger trenger å betale for vann, reduserer det driftskostnadene på de forskjellige salene.

Regnvannsystemet har vært til stor hjelp for brødrene og søstrene. Noemia, en søster fra Mosambik, sier: «Før måtte vi reise veldig langt for å få tak i vann, og når vi kom fram til Rikets sal, var vi helt utslitt. Siden det var vanskelig å få tak i vann, var det ikke så lett å ha god hygiene. Men nå kan alle vaske hendene sine, og vi kan nyte møtene uten å være altfor trøtte. Tusen, tusen takk!»

Hvordan klarer organisasjonen å betale for disse grønne løsningene? Det er takket være de bidragene som blir gitt til det verdensomfattende arbeidet på donate.jw.org. Tusen takk for de sjenerøse bidragene deres!