1:9

hans tur til ... å ofre røkelse: Øverstepresten Aron var den første som ofret røkelse på gullalteret. (2Mo 30:7) Men ansvaret for å føre tilsyn med røkelsen og andre ting i tabernaklet ble gitt til hans sønn Eleasar. (4Mo 4:16) Her fortelles det at Sakarja, som var underprest, brente røkelsen, så det ser ut til at det ikke bare var øverstepresten som kunne utføre denne oppgaven (bortsett fra på soningsdagen). Det å brenne røkelse kan ha blitt betraktet som den mest ærefulle delen av den daglige tjenesten ved templet. Dette ble gjort etter at offeret var blitt båret fram. Mens røkelsen ble ofret, var folket samlet utenfor helligdommen for å be. Ifølge rabbinsk tradisjon ble det kastet lodd om hvem som skulle utføre denne tjenesten, men en prest som hadde brent røkelse tidligere, fikk ikke lov til å gjøre det igjen med mindre alle som var til stede, allerede hadde utført denne tjenesten. Hvis dette var tilfellet, ville en prest kanskje bare få en slik ære én gang i livet.

Jehovas tempel: Som nevnt i studienote til Lu 1:6 er de to første kapitlene i Lukas fulle av hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter der Guds navn forekommer. For eksempel finnes tetragrammet ofte i uttrykk som tilsvarer kombinasjonen «Jehovas tempel [eller: «helligdom»]». (4Mo 19:20; 2Kg 18:16; 23:4; 24:13; 2Kr 26:16; 27:2; Jer 24:1; Ese 8:16; Hag 2:15) Som det blir forklart i Tillegg C1, er det gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, og at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C3 innledning; Lu 1:9.

tempel: Eller: «helligdom». I denne sammenhengen sikter det greske ordet naọs til selve tempelbygningen. Da det var Sakarjas ‘tur til å ofre røkelse’, måtte han gå inn i Det hellige, det første rommet i tempelbygningen, der røkelsesalteret sto. – Se studienoter til Mt 27:5, 51 og Tillegg B11.