4:26

Det er meg: Bokstavelig: «Jeg er». Gresk: egọ eimi. Noen mener at dette uttrykket er en hentydning til ordlyden i 2Mo 3:14 i Septuaginta, og bruker det som argument for at Jesus er identisk med Gud. Men ordlyden i 2Mo 3:14 (egọ eimi ho on, «Jeg er Den værende; Jeg er Den eksisterende») er annerledes enn ordlyden i Joh 4:26. Dessuten bruker Septuaginta uttrykket egọ eimi for å gjengi ord som ble uttalt av Abraham, Elieser, Jakob, David og andre. (1Mo 23:4; 24:34; 30:2; 1Kr 21:17) I De kristne greske skrifter brukes uttrykket egọ eimi ikke bare i forbindelse med ord som ble uttalt av Jesus. De samme greske ordene er brukt i Joh 9:9 i et svar fra en mann Jesus hadde helbredet. De betyr rett og slett: «Det er meg.» Også engelen Gabriel og Peter, Paulus og andre brukte disse ordene. (Lu 1:19; Apg 10:21; 22:3) Det sier seg selv at disse uttalelsene ikke er en hentydning til 2Mo 3:14. En sammenligning av parallellberetningene i de synoptiske evangeliene viser at uttrykket egọ eimi i Mr 13:6 og Lu 21:8 («Det er meg») er en kortere måte å uttrykke den mer fullstendige uttalelsen i Mt 24:5 på, nemlig: «Jeg er Kristus.»

Det er meg – ham som du snakker med: Dette er etter alt å dømme den første gangen Jesus sier rett ut at han er Messias, eller Kristus. Og det sier han til en kvinne som ikke engang er jøde, men samaritan. (Joh 4:9, 25) De fleste jøder foraktet samaritanene og ville ikke hilse på dem, og mange jødiske menn så ned på kvinner. Jesus viste senere andre kvinner en lignende ære ved at han ga dem det privilegiet å være de første som ble vitne til at han var blitt oppreist fra døden. – Mt 28:9, 10.