Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • Johannes 5:2
    Ny verden-oversettelsen av Bibelen
    • 2 Ved Saueporten+ i Jerusalem er det en dam som på hebraisk kalles Betsạta. Den er omgitt av fem søyleganger.

  • Johannes 5:2
    Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter – studieutgave
    • 2 Nå er det i Jerusalem ved saueporten+ en dam som på hebraisk kalles Betsạta,* med fem søyleganger. 

  • Johannes
    Indeks til Vakttårnets publikasjoner 1986–2025
    • 5:2 it-1 266-267; it-2 542, 606; gl 30-31; w88 1.9. 31

  • Johannes
    Indeks til Vakttårnets publikasjoner 1945–1985
    • 5:2 w83 1.2. 31

  • Johannes
    Emneguide for Jehovas vitner – 2019
    • 5:2

      Innsikt, s. 266–267, 606

      Innsikt, bd. 2, s. 542

      «Se det gode landet», s. 30–31

      Vakttårnet,

      1.9.1988, s. 31

  • Studienoter til Johannes – kapittel 5
    Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
    • 5:2

      hebraisk: I De kristne greske skrifter ble bibelskribentene inspirert til å bruke betegnelsen «hebraisk» om det språket jødene snakket (Joh 19:13, 17, 20; Apg 21:40; 22:2; Åp 9:11; 16:16), og også om det språket som den oppstandne og herliggjorte Jesus brukte da han snakket til Saul (Saulus) fra Tarsus. (Apg 26:14, 15) I Apg 6:1 skilles det mellom «de hebraisktalende jødene» og «de gresktalende jødene». Noen språkforskere mener at det burde stå «arameisk» i stedet for «hebraisk» på disse stedene, men det finnes gode grunner til å tro at betegnelsen faktisk sikter til hebraisk. Når legen Lukas sier at Paulus talte til folket i Jerusalem «på hebraisk», talte Paulus til mennesker som brukte mye av livet på å studere Moseloven på hebraisk. Og av de mange fragmentene og håndskriftene som utgjør Dødehavsrullene, er de fleste bibelske og ikke-bibelske tekstene skrevet på hebraisk, noe som viser at språket ble brukt til daglig. Det at Dødehavsrullene også omfatter noen fragmenter på arameisk, viser at begge språkene var i bruk. Det virker derfor svært usannsynlig at bibelskribentene egentlig mente arameisk eller syrisk når de brukte ordet «hebraisk». (Apg 21:40; 22:2; se også Apg 26:14.) De hebraiske skrifter skilte mellom «arameisk» og «jødenes språk» (2Kg 18:26), og den jødiske historieskriveren Josefus, som levde i det første århundre, omtalte «arameisk» og «hebraisk» som forskjellige språk da han kommenterte denne passasjen. (Jewish Antiquities, X, 8 [i, 2]) Det er sant at noen ord er temmelig like på arameisk og hebraisk, og at andre ord muligens ble tatt opp i det hebraiske språket fra arameisk. Men det ser ikke ut til at de som skrev De kristne greske skrifter, skulle ha noen grunn til å si hebraisk hvis de mente arameisk.

      Betsata: Det hebraiske navnet betyr «olivenhus». Ifølge enkelte håndskrifter blir dammen kalt «Betesda», som muligens betyr «barmhjertighetens hus». I andre håndskrifter står det «Betsaida», som betyr «jegerens hus» eller «fiskerens hus». Mange av dagens bibelkommentatorer holder en knapp på navnet Betsata.

Norske publikasjoner (1950-2025)
Logg ut
Logg inn
  • Norsk
  • Del
  • Innstillinger
  • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
  • Vilkår for bruk
  • Personvern
  • Personverninnstillinger
  • JW.ORG
  • Logg inn
Del