19:14

forberedelsesdagen: Betegnelse på dagen før den ukentlige sabbaten. I løpet av denne dagen forberedte jødene seg til sabbaten. (Se studienote til Mr 15:42.) Her i Johannes’ evangelium er ordene i påsken med. I denne sammenhengen siktes det til morgenen 14. nisan, den dagen da Jesus ble stilt for retten og henrettet. Påskedagen hadde begynt kvelden før, og som det framgår av de andre evangelieberetningene, hadde Jesus og apostlene spist påskemåltidet da. (Mt 26:18–20; Mr 14:14–17; Lu 22:15) Kristus overholdt bestemmelsene i Moseloven til fullkommenhet, deriblant kravet om å feire påske 14. nisan. (2Mo 12:6; 3Mo 23:5) Denne dagen i år 33 evt. kunne betraktes som forberedelsesdagen i påsken i den forstand at den utgjorde forberedelsesdagen for de usyrede brøds høytid, som begynte dagen etter og varte i sju dager. Fordi de to høytidene kom så tett etter hverandre, ble hele høytiden noen ganger omtalt under ett som «påske». (Lu 22:1) Dagen etter 14. nisan var alltid en sabbat, uansett hvilken ukedag den falt på. (3Mo 23:5–7) I år 33 falt 15. nisan på den vanlige sabbaten, og derfor var dette «en stor», eller en dobbel, sabbatsdag. – Se studienote til Joh 19:31.

omkring den sjette timen: Det vil si cirka kl. 12. – Det gis en forklaring i studienote til Mr 15:25 på det som kan se ut til å være en uoverensstemmelse mellom denne beretningen og beretningen i Markus, der det sies at det var «den tredje timen» da Jesus ble pælfestet.